Rollespill om 2. verdenskrig utfordrer elevene
Dilemmaene fikk elevene til å reflektere og snakke sammen, sier Therese Bågårud om det tverrfaglige undervisningsopplegget Hvor er Anne Frank? Vi ble med da elevene skulle ha rollespill.
Tekst: Øystein Haugsbø | Foto: Oda Hveem
Bågårud jobber som lærer for klasse 9F ved Sandbekken ungdomsskole i Rælingen. I dag skal elevene hennes prøve et rollespill der de får oppleve hvordan det var å være jøde under 2. verdenskrig.
Finne sin jødiske identitet
– Okei, da tenker jeg at vi setter i gang! sier lærer Therese Bågårud.
Året er 1940. Det bor ca. 2100 jøder i Norge.
– Du har fått et ark som du skal brette i to, slik at det nesten blir en bok. Og så har du allerede fått et navn. Skriv på navnet, hvor gammel du er, hvilken del av landet du kommer fra og hva du jobber med. Det kan være hva som helst.
Det er et stort og luftig klasserom. Gjennom vinduene ser elevene rett ut i den hvite naturen. Elevene sitter i grupper. De venter oppmerksomt på oppgaven.
– Skriv også hva rollen din bryr seg om: Hva liker du å gjøre på fritiden? Hva drømmer du om å bli? Hvor håper du å være om fem år? Hva liker du best å spise? Er den jødiske troen viktig for deg? Hva tenker du om krigen?
-
Vanskelige valg: Sigurd og Afshin lar seg engasjere av oppgavene.
Gruppearbeid med blyant og papir
Gruppene starter summingen umiddelbart. Elevene trenger ikke mer for å komme i gang.
På gruppen til Christian, Emma, Filip og Haakon snakker de lett sammen. De virker trygge på hverandre og ivrer etter å finne sin identitet til rollespillet. Christian bruker blyanten og skriver samvittighetsfullt på sine punkter.
– Jeg kan begynne, sier han så. Jeg heter Saul Hofmann og er 21 år. Jeg bor i Kirkegata i Oslo, og jeg liker å hjelpe til i familiens butikk. Og så liker jeg kjøttkaker med poteter.
– Jeg liker å lese. Jeg drømmer om å skrive romaner andre kan lese. Om fem år håper jeg å være forfatter. Jeg bor i Hageveien 3A i Trondheim, sier Haakon.
Elevene tar stilling til dilemmaer sammen
I en annen gruppe tegner Afshin et kart over relasjonene deres. De planlegger hvordan de skal hjelpe hverandre.
– Vi lager et kart som viser hvordan vi kjenner hverandre, sier Maneet.
Hun smiler og er tydelig fornøyd med arbeidet gruppen gjør.
Snart blir elevene utsatt for noen dilemmaer. Klassen er helt stille. De lytter til læreren. Skal de oppbevare en radio for å følge med på nyhetene, eller skal de prøve å gjemme den? Skal de registrere seg med J i passet, eller skal de droppe det i håp om å få slippe unna?
Gruppearbeid: Elevene lager sin egen identitet og leser høyt for hverandre.
– Kom fram til meg om du vil ha en J i passet ditt, eller bli sittende, sier Bågårud til elevene.
– Da vet jo de at du er jøde, og da står du i større fare for å bli skutt. Jeg skal ikke bli stempla, utbasunerer Oliver til gruppen sin.
– Du kan stemple passet ditt, om du vil, fortsetter han til sidemannen.
Diskusjonene er intense, temperaturen er til tider høy, men stemningen holder seg god gjennom de to øktene. Det er tydelig at elevene synes det er et morsomt opplegg. De er i oppgavene, snakker ikke om andre ting og uttrykker med hele seg at de står overfor vanskelige dilemmaer. Samtidig holder Bågårud tempoet oppe. De må hele tiden levere.
Elevene kjenner konsekvensene på kroppen
Til slutt får gruppene litt tid til å evaluere det de har gjort.
– Vi snakka om at det var et bra opplegg, noe vi har lyst å gjøre igjen, at vi lærte mye om 2. verdenskrig, sier Linnea.
– Jeg koste meg, det var gøy å ta valg, men ikke på ekte, da, sier Sigurd.
– Det var vanskelig å ta valget om å flykte, sier han.
Afshin oppsummerer det hele:
– Oppgaven var gøy. Det har konsekvenser det du gjør. Det du velger spiller en rolle. Jeg trodde ikke de spørsmålene var viktige i starten. I stedet for å lese om det i en bok, får du liksom leve det, sier Afshin.
Jeg likte at jeg kunne tilpasse læringsløpene til min egen undervisning. Man kan plukke ut det man ønsker, og velge den rekkefølgen man selv tenker er best. Oppgavene som følger med er gode, og man gi forskjellige elever ulike oppgaver
Therese Bågårud
Inn i kinomørket
En uke før rollespillet tok Kai Lützenkirchen fra Aschehoug forlag imot elevene da de kom til Saga kino. De hadde vunnet en egen visning av filmen. Dermed ble kinomørket deres klasserom denne dagen. Lützenkirchen snakket kort om det tverrfaglige opplegget om 2. verdenskrig som filmen er en del av.
Det er ikke ofte elevene får anledning til å gå på kino i skoletiden. Haakon hevder at de ikke har vært på kino siden barneskolen.
På spørsmål om hvilke forventninger han har til filmen, sier han:
–Den er animert.
Så legger han raskt til at han er spent på «miljøskildringen» i filmen.
Klasse 9F på kino: Filmen er en fargerik opplevelse. Foto: Øystein Haugsbø
-
En historie med etterarbeid
Etter filmen rakk vi en kort oppsummering, før klassen skulle videre på Peppes.
– Det var en fin historie og et fint budskap. Den var ikke så komplisert, for det er jo en historie allerede, sier Haakon.
Hva tenkte læreren om filmen?
– Jeg synes det var kult med før og nå-perspektivet, og så gleder jeg meg til å arbeide mer med temaet i klassen.
Tilbake i virkeligheten er det fremdeles vinter. Det er 2023 og folk er på flukt i verden. Kanskje forstår elevene litt mer av hva mange mennesker opplever der ute etter dette.
Det kan vi håpe på.
Aschehoug univers: I rollespillet må elevene ta valg som får konsekvenser for dem.
-
Filmen Hvor er Anne Frank aktualiserer mange temaer som korresponderer med kompetansemål i ulike fag og på ulike trinn.
Undervisningsopplegget vårt er rettet mot elever på mellomtrinnet (5–7) og ungdomstrinnet (8–10).
Innholdet er felles for begge målgrupper, men kan enkelt tilpasses til den konkrete klassen.
Hovedfagene i opplegget er samfunnsfag, KRLE og norsk, men kunst og håndverk og kroppsøving er også inkludert. En liste over de aktuelle læreplanmålene finnes i en egen artikkel.