Ellos eatnu – La elva leve

Av: Jenny Margarete Halmøy, elev på 9. trinn

Gjennom hovedpersonen Esters øyne lærer vi om den såkalte Alta-saken, som pågikk gjennom hele 70-tallet og endret norsk same- og miljøvernpolitikk for alltid. Filmen er regissert av Ole Giæver, og Ella Marie Hætta Isaksen spiller hovedrollen. Hun er blant annet kjent som vokalist i bandet ISÁK og vinner av Stjernekamp 2018. Enda filmens handling utspiller seg en stund før hun ble født, har Isaksen selv engasjert seg i lignende saker i dag.

For å slippe fordommene som følger med, lar Ester være å fortelle om sin samiske bakgrunn i sin nye jobb som lærervikar. Fetteren hennes, Mihkkal, har en ganske annen holdning og kjemper aktivt for samers rettigheter og interesser. Etter å ha vært med Mihkkal på en demonstrasjon, våkner aktivisten i henne, og Ester blir dratt inn i kampen for å bevare Alta-Kautokeino-vassdraget. Konflikten stikker dypere enn miljøvern – den handler om samenes plass i Norge, og gradvis finner også Ester sin samiske identitet. 

I 1968 ble de første planene for utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget lagt fram, til umiddelbar motstand. Kritikerne pekte på de mange konsekvensene prosjektet ville få for blant annet reindrift, dyreliv og bosettinger i området. Organiserte protester kom først med dannelsen av Altautvalget i 1973. Bygda Màze skulle ifølge planene legges under vann, men ble i stedet varig vernet. 

I 1978 ble Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget dannet, og aktivistene tok i bruk mange ulike virkemidler. En underskriftskampanje samlet inn 15 000 signaturer, og sivil ulydighet som sultestreik og fastlenking fikk mye oppmerksomhet. Internasjonale organisasjoner ble også involvert, og Norge mottok hard kritikk fra omverdenen.  

I 1980 avgjorde Alta herredsrett at utbyggingen var lovlig, selv om den trosset Mázes vernevedtak. Utbyggingen fortsatte, om enn ikke uten motstand. Da Høyesterett sa seg enig med Alta herredsrett i 1982, ble folkeaksjonen oppløst. Saken var avsluttet. 

Alta Kraftverk regnes i dag som et kulturminne, der det ruver 110 meter over elveleiet i Indre Finnmark. Til tross for miljøhensynene som ble tatt, er konstruksjonen et stort inngrep i landskapet. Innsatsen kan virke forgjeves, men glemt er den ikke. 

Ta med deg resten av klassen på kino, og se filmen Ellos eatnu – La elva leve.

Kilder

Berg-Nordlie, Mikkel; Tvedt, Knut Are: Alta-saken i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. januar 2023 fra http://snl.no/Alta-saken

Filmweb: https://www.filmweb.no/film/MER20210066#01.02.2023

P3: https://p3.no/filmpolitiet/2023/01/ellos-eatnu-la-elva-leve/