Nyttårshilsen til lærerne

Jeg har lyst til å dele noe med dere her jeg sitter og undrer meg over hva 2023 vil bringe.
Vi er i en tid hvor de vanskelige koronaårene raskt er blitt avløst
av nye bekymringer som krig i Ukraina og trang økonomi for mange.
Hvordan preger dette livet til våre unge håpefulle?
For mange av dem er jo selve livet, og hverdagen,
utfordrende nok i seg selv.
Min trang til å dele
Det er her vi kommer inn i bildet, vi som er lærere og skolefolk. Uansett hvilke utfordringer våre elever står overfor, skal jo vi prøve å være der for elevene så godt vi kan. Vi er forpliktet til å gi elevene et trygt og godt skolemiljø. Det står i opplæringsloven! Jeg vet selvsagt at dette er en bærende grunnmur i alle læreres virke, men i mylderet av utfordringer, som både elever og lærere har i hverdagen, er det ikke alltid like enkelt å skape trygge rammer for elevene. Det er akkurat derfor denne nevnte trangen min til å dele kommer inn. Jeg vil nemlig dele noen råd og tips, fra elevene selv, om hva vi kan gjøre for å skape trygghet. Som dere vil se, er rådene ganske så nøkterne, kloke og, ikke minst, gjennomførbare. Etter min mening er dette ypperlige råd (eller bekreftelser) å ta med seg inn i det nye året.

Tips fra kloke elever
Kort forklart: Jeg er norsklærer. Blant annet. Denne dagen hadde jeg klekket ut følgende oppgave som jeg tenkte kunne inspirere elevene til tanker og refleksjoner: «Hvilke tips ville du gitt til lærere om hva de kan gjøre for å skape trivsel og trygghet for elevene sine?» Da jeg tittet gjennom tekstene slo det meg, nok en gang, hvor kloke og fornuftige disse elevene våre er.
Det var spesielt innenfor tre felt at de fleste elevene kom med råd og tips.
1. Læreren bør bli kjent med elevene sine og være blid
2. Elevene bør få være med å bestemme
3. Læreren bør skape god samarbeidskultur og legge til rette for at elevene blir kjent

Hei, jeg heter Gabriel - og jeg har et tips som jeg vil gi til dere lærere. Og det er å bli ordentlig godt kjent med elevene

Hei alle lærere, jeg heter Sara og jeg går i tiende klasse og jeg ønsker dere alle et godt nytt år!

Hei kjære lærere. Jeg heter Julian, jeg går på Groruddalen skole. Trivsel er viktig på skolen, og jeg har lyst til å gi et tips til hvordan lærere kan skape god trivsel i klasserommet. Snakk med elevene både faglig og sosialt. Og jeg ønsker dere et hjertelig godt nytt år!

Hei kjære lærere, mitt navn er Mohammed. Noe som skaper god trivsel på skolen, er trygge lærere og fine aktiviteter som skjer på skolen. Godt nytt år!
1. Bli kjent med elevene. Vær blid og hyggelig.
Elevene sier at det skaper trygghet for dem å vite at læreren kjenner dem og vil dem vel. Når eleven stoler på læreren sin sier mange at de tør å spørre om ting, og de tør å fortelle hvis de ikke har det bra. Som en elev skriver:
"Det viktigste en lærer kan gjøre som skaper trivsel, er å være imøtekommende og bli kjent med elevene. Det er enklere å lære fra en lærer man kjenner godt og som man stoler på. Dette bidrar også til å skape et godt klassemiljø og trivsel i klassen."
Bare det å huske hva eleven gjør på fritiden og slå av en prat om et spesifikt emne, kan påvirke humøret til eleven. Hvis alle elevene iblant har en samtale med læreren som bare de kunne hatt, vil det bidra til at elevene føler seg sett.
Elevene kommer videre med tips om å håndhilse ved dagens start eller slutt. I tillegg er det flere elever som skriver at å smile er en måte å vise at man bryr seg på. Som en elev skrev:
«Elevene blir glade av å se en glad lærer».
Det er verdt å merke seg at selv om elevene ønsker seg blide og hyggelige lærere, så betyr ikke det at lærerne ikke skal kunne være strenge eller sette grenser. Elevene er opptatt av at det må være regler og at læreren bør være tydelig på hva som ikke er lov og hvorfor, og at brudd på reglene bør få konsekvenser.

Elevene blir glade av å se en glad lærer
Elev, Groruddalen skole
2. La elevene få være med å bestemme.
Elevmedvirkning er som vi alle vet sterkt vektlagt i LK20. Selv er jeg langt fra i mål når det kommer til elevmedvirkning. Jeg har kollegaer som har kommet mye lenger, og som er ledestjerner for meg og andre kollegaer i arbeidet med å få til elevmedvirkning på en god måte. Derfor ble jeg litt overrasket at elevene mine skrev såpass mye om dette. Én elev skrev:
«Jeg liker når læreren min gir oss elever et valg om hva slags undervisning og hva slags vurderingssituasjon vi skal ha, eller hva vi skal vurderes på. Det får oss til å føle oss trygge og at skolen tenker på oss elever som individer istedenfor bare et tall.»
En annen elev kobler også inn trygghet, og forteller at en dialog mellom lærer og elev, om for eksempel framføringer, kan skape forutsigbarhet og trygghet:
«Hvis eleven synes det er helt forferdelig å presentere foran klassen, kan de kanskje få slippe det, og heller lage en lydfil eller presentere foran læreren uten publikum. Etter hvert kan man begynne å ha presentasjoner med bare noen få elever om gangen. Til slutt kan du prøve å ha hele klassen som publikum. Det kan også være fint å ha presentasjoner i grupper. Da trenger ikke elevene å stå der oppe alene, som kan føles tryggere. Du må pushe elevene litt, men ikke altfor mye om gangen. Ta det rolig med elevene og snakk med dem.»
3. Sørg for at elevene samarbeider og blir kjent.
Gjør vi nok for at elevene skal bli kjent, eller tar vi det noen ganger for gitt? Mange elever var samstemte i at det er viktig at læreren legger til rette for at elevene blir kjent. De forteller at de kan gå ved siden av hverandre i to år, uten egentlig å kjenne hverandre. Først når de skal jobbe sammen i en eller annen form for gruppearbeid, eller når de blir plassert ved siden av hverandre som læringspartnere, blir de virkelig kjent. De ønsker derfor aktiv bruk av læringspartnere og at man skifter læringspartner (klassekart) relativt ofte. De ønsker aktiviteter som har som mål å fremme samarbeid og gode opplevelser sammen (alt fra små aktiviteter i klasserommet til større opplegg som turer og annet).
Det å kjenne hverandre skaper trygghet i klasserommet påpeker de. En trygg klasse gir aksept for elever som forstår mye, og den gir aksept hvis man ikke forstår med en gang. I en trygg klasse er det ofte rom for at elevene kan være uenige, men elever i en trygg klasse løser ofte problemet uten at det blir uvennskap. Og ikke minst, så gir det trygghet for elevene å vite at man kan gå på skolen og føle at man er på hils med flere medelever.
Som en elev så klokkerent og selvfølgelig sier det:
«Elever som kjenner hverandre i en klasse bidrar til godt klassemiljø. Og godt klassemiljø fører til et trygt klassemiljø.»
Godt nytt år, alle skolefolk!
Hilsen Anders Søvik
Takk til klasse 10CD på Groruddalen skole for inspirerende tanker og refleksjoner.