Les Ubesvart anrop i klassen

Jeg leste Nora Dåsnes’ grafiske roman Ubesvart anrop kort tid etter utgivelsen i 2021. Den gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg fikk umiddelbart lyst til å bruke romanen i klassen. Etter at Dåsnes ble tildelt Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris høsten 2022, ble ikke motivasjonen mindre.

Av: Andreas Titlestad, Lillehammer videregående skole

Hvorfor bruke romanen på Vg1?

Grunnene til at jeg ville bruke romanen i første termin på Vg1, var flere. For det første er elevene her «kullinger» med Rebekka, som vi følger gjennom hennes første år på videregående skole. For det andre kan en grafisk roman, med sin kombinasjon av tekst og bilder, være et egnet sted å starte romanlesekarrieren på videregående skole. Fra et lærerperspektiv var det også avgjørende at romanen er i berøring med særlig mange av kompetansemålene i læreplanen for vg1.

Arbeidet jeg hadde planlagt, var organisert rundt kompetansemål tilknyttet sjanger, retorikk, kulturmøter og kreativ tekstskaping. Jeg hadde derfor satt av god tid til arbeidet, en snau måned, og jeg hadde delt opp arbeidsprosessen i flere etapper. Tanken var at elevenes engasjement for de ulike fagemnene ville kunne «hente næring» fra elevenes involvering i historien og karakterene, og at virkningen også kunne gå i motsatt retning – at arbeidet med de ulike emnene ville kunne utvide forståelsen av romanuniverset.

Bilde av omslaget til boken Ubesvart anrop

Hva gjorde vi først?

Det var naturlig å konsentrere forarbeidet om temaet 22. juli og sjangeren grafisk roman. Elevene fikk derfor dele tanker og kunnskaper om begge deler, og de fikk også diskutere spørsmålet om hvorvidt tegneserieformatet er det riktige mediet for å beskrive noe så alvorlig som terrorangrepene. I tillegg fikk de i oppgave å skissere sin egen tegneserieframstilling av bokas åpningsscene, etter å ha fått lese denne i ren tekstversjon (satt opp som en dramatekst). Slik fikk de kjent litt på sjangerens muligheter og utfordringer, og de fikk med seg et spenningsmoment på vei inn i romanen: «Mon tro hvordan forfatteren har løst min oppgave?»

Elever som diskuterer i klasserommet

Elevene fikk lese uforstyrret

Med «leserfellesskapet» etablert, kunne elevene starte lesingen med noen felles referanser, forventninger og spørsmål i bagasjen. Jeg ønsket å la elevene få lese romanen (første gang) i løpet av én sammenhengende lesestund. Det er noe jeg setter pris på selv, og som Ubesvart anrop åpner for (de fleste elevene leser den på rundt én time). Jeg avbrøt derfor ikke lesingen – med ett lite unntak: Etter at elevene hadde fått «fasiten» på åpningsscenen (den de selv hadde jobbet med), fikk de ta en kort og bevisstgjørende «sammenlikningspause». Men derfra og ut var det helt uforstyrret lesing, og mye tydet på at boka traff mange. 

Elevene utvidet sin retoriske kompetanse

Etter noen oppsummeringsspørsmål og en første, nokså fri diskusjon om romanen, ledet jeg ganske raskt arbeidet over i ulike etapper. Elevene mine hadde tidligere på høsten fått en innføring i retorikk, og denne ville jeg bygge videre på i arbeidet med romanen. I Ubesvart anrop ser Rebekka Kong Haralds tale fra minnemarkeringen en måned etter terrorangrepene, på tv, og utdrag fra talen er gjengitt i romanen. Jeg valgte å vise hele talen (tilgjengelig på YouTube), og lot elevene få bruke og utvide sin retoriske kompetanse i studiet av den. Elevenes engasjement for Rebekka, som i romanen blir sterkt grepet av talen, ga flere økt motivasjon for å se nærmere på den. I motsatt retning ble bedre kjennskap til kongens tale en nøkkel til økt forståelse for Rebekkas situasjon (og reaksjon) i romanen. 

Illustrasjon fra boken: Kong Haralds tale

Illustrasjon fra boken

Hvem er terrorister?

En liknende vekselvirkning ønsket jeg å oppnå i forbindelse med temaet kulturmøter i tekster, som vi arbeidet med i den påfølgende timen. Ubesvart anrop er, med sine karakterer og sitt motiv, et godt utgangspunkt for arbeid med dette. Jeg leste også et utdrag fra Zeshan Shakars roman Gul bok (2020) for elevene, i tillegg til at de fikk høre og lese teksten til Karpes låt «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» (2016). Disse tekstene fikk så danne utgangspunktet for refleksjoner rundt kulturmøter og ordbruk – under overskriften «Hvem er terrorister?». 

Retorikk i praksis

Retorikk ble igjen viktig i en «podkast»-oppgave elevene fikk mot slutten av perioden. Her fikk de diskutere ulike sider ved romanen og presentere sine egne meninger om den. En ekstra utfordring (og hjelp) var det at elevene også måtte forholde seg til og bruke noe av det som er skrevet om romanen – i anmeldelser og liknende – i samtalen sin. 

Kreativ avslutning

Ubesvart anrops siste sider fylles av talen Rebekka holder på skolerevyen. Her oppsummerer hun året sitt, presenterer noen alvorlige innsikter og avslutter med et samlende budskap: «Vi har bare hverandre, og vi har bare nå.» I romanen er illustrasjonene som følger talen, stort sett av Rebekka og publikummet hennes. De «tolker» i liten grad innholdet i talen for leseren. Som en avsluttende oppgave ville jeg derfor gi elevene muligheten til å gjøre tolkningsarbeidet selv – på en kreativ måte. Alle fikk ansvar for å lage en tegneserieside, med utgangspunkt i hver sin del av talen. Disse sidene ble så satt sammen til klassens egen tegneserie – en håndgripelig og fin avslutning på ukene med Ubesvart anrop

Illustrasjon fra boken

Illustrasjon fra boken

Arbeidet med Ubesvart anrop har gitt meg forsterket tro på det å lese hele verk - og det å jobbe tverrdisiplinært med dem. Romanens viktige og godt fortalte historie treffer elevene, og engasjementet deres for historien blir for mange også en motivasjon for å arbeide med flere av fagets disipliner.

Ubesvart anrop i klasserommet

Steg 1
Elevene deler tanker om 22. juli og den grafiske romanen som sjanger. De tegner sin egen versjon av åpningsscenen med utgangspunkt i bare teksten.

Steg 2
Noen felles referanser er etablert. Nå leser elevene hele romanen uforstyrret. 

Steg 3
Vi bygger videre på arbeidet med retorikk. Sammen ser vi Kong Haralds tale fra minnemarkeringen. Gjennom Rebekkas engasjement for talen, og diskusjoner i klassen, utvider elevene sin retoriske forståelse og kompetanse.

Steg 4
Her arbeider vi med temaet kulturmøter. Med utgangspunkt i andre tekster, reflekterer elevene rundt kulturmøter og ordbruk under overskriften «Hvem er terrorister?».

Steg 5
Elevene diskuterer ulike sider ved romanen, og anmeldelsene av den, gjennom en podkast-oppgave. De presenterer samtidig sine egne meninger.

Steg 6
Rebekkas tale i skolerevyen er utgangspunktet for en kreativ og avsluttende oppgave. Alle lager sin egen tegneserieside basert på talen. Elevarbeidene blir så satt sammen til klassens egen tegneserie.

 

Last ned Andreas sin presentasjon til bruk i klasserommet:

Presentasjon_Ubesvart_anrop.pdf

 

 

Hvordan undervise i retorikk?

Det var sent i november og sent på dagen. Da jeg møtte elevenes trøtte blikk, forsto jeg at jeg befant meg i en utfordrende situasjon. Motivasjonen, konsentrasjonen og blodsukkeret var dalende. Hvordan kunne jeg klare å fange interessen deres for retorikk?

Muntlige avbrekk i tysktimene

Kommunikasjon er selve hovedkjernen i fremmedspråk. Mach mit-aktivitetene i Momente 1 og 2 får elevene til å snakke.

Utforsk– podkasten for de som er engasjert i skole

Hvordan får vi gutta til å lese mer? Hva gjør vi når elevene ikke vil på skolen? Hvorfor vekker matematikk så sterke følelser? Dette og mye annet belyser Andreas og gjestene hans i podkasten Utforsk.

Aschehoug univers – digitale læremidler

Kjøp Aschehoug univers til alle elever på grunnskolen og få 30 % rabatt på grunnbøker i norsk, matematikk og engelsk!