Snakk om ytringsfrihet i klasserommet

Å undervise i ytringsfrihet er noe av det viktigste du gjør som lærer. Du hjelper elevene dine med å bli demokratiske medborgere. Det er kanskje også noe av det vanskeligste du gjør. Derfor har vi samlet sammen noen tips til deg. Tipsene er skrevet av Solveig Moldrheim, undervisningsleder i Raftostiftelsen. Vi håper de kan fungere som støtte for deg når du underviser i ytringsfrihet.

Lag uenighetsregler sammen med elevene

I boken Uenighetsfellesskap slår forfatter og forsker Lars Laird Iversen et slag for å lage uenighetsregler. Disse reglene handler om hvordan vi kan være uenig på en god måte. I mange klasser har elever selv vært med på å lage vennskapsregler eller klasseregler. At elevene er med på å lage regler for hvordan vi ønsker at vi skal være mot hverandre når vi er uenige, er et godt utgangspunkt for å utvikle en demokratisk kultur i klassen.

Få frem dilemmaer med ytringsfriheten

Ytringsfrihet er ikke enkelt, og det er viktig å lære noe om akkurat det. Å tåle å se komplekse gråsoner for hva som er innenfor og utenfor ytringsfrihetens grenser, er en viktig lærdom når det gjelder temaet ytringsfrihet, kanskje så viktig at kompleksiteten kan være et læringsmål i seg selv. For eksempel står retten til ikke å bli diskriminert samt retten til personvern med jevne mellomrom opp mot ytringsfriheten. Å tåle å forholde seg til tvetydighet og kompleksitet er en viktig demokratisk ferdighet.

Finn ut hvem som sitter på makten

At alle har rett til ytringsfrihet vil ikke si det samme som at alle kommer til orde. Videre er det forskjell på å komme til orde, bli hørt eller få innflytelse. Økt innsikt i hvem som faktisk blir lyttet til og får innflytelse er derfor vesentlig. Å gjøre en medieanalyse der elevene teller hvem som får spalteplass i for eksempel aviser, eller hvem som blir retwitret eller får mange delinger, hører ofte med til god undervisning om ytringsfrihet.

a) Hvem kommer til ordet hvor?

b) I hvilken rolle kommer hvem til orde? Blir vedkommende fremstilt for eksempel som en autoritet, som fiende, som offer eller som «mannen i gata»? Hvilke grupper blir oftest fremstilt som autoritet? Er det forskjell på kvinner og menn, spiller hudfarge, etnisitet eller religion noen rolle her?

Utforsk forskjellen på ytringsfrihet, pressefrihet, uavhengige medier og gjennomsiktighet

Hvilke forutsetninger ligger til grunn for frihetene, og hva må til for å ivareta dem? Kan den ene fungere uavhengig av den andre? Er det alltid viktig med uavhengige medier, og hva vil det egentlig si å være uavhengig? Hvilken rolle spiller gjennomsiktighet når journalister arbeider eller når noen trenger informasjon om en sak? Hva vil skje om en tar bort noen av disse frihetene eller prinsippene i et samfunn?

La elevene leve seg inn i ulike perspektiver på samme sak

Øv på å se ulike aktørers posisjon, interesser og behov for å ytre det de gjør. Å se en annens perspektiv er viktig både fordi en sak alltid har flere sider, men også fordi vi da trener opp empati. Når vi setter oss inn i andres ståsteder og meninger, finner vi kanskje også et kritisk blikk på oss selv? Et demokrati trenger et mangfold av stemmer.