Snakk med elever om ytringsfrihet i valgkampen

I Norge er ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven, og det er få begrensninger på hva man kan ytre i offentligheten. Å undervise i ytringsfrihet er en selvfølge for mange lærere i tillegg til å være en del av læreplanen i språk- og samfunnsfagene. Likevel er det viktig å ta seg tid og være bevisst på hvordan forberede seg på akkurat dette emnet, spesielt når det er fylkestings- og kommunevalg. 

Marianne Hermansen er lektor og jurist og underviser i rettslære og samfunnskunnskap på Stovner videregående skole i Oslo. Hun forbereder seg godt før hun skal ha undervisning om ytringsfrihet.

- Når jeg går inn i klasserommet så trenger jeg å ha alle elevene med meg. Vi tar hyppigere pauser eller deler inn i grupper, men det er viktig at alle har fokus når vi skal snakke om viktig ting som ytringsfrihet. Det er nemlig en fare for at man misforstår hverandre. 

- Mange tar ytringsfrihet for gitt, både elever og andre i samfunnet. Man tar det som en selvfølge at alle skal ha rett til å ha en mening, sier Hermansen.

Hermansen er opptatt av at elevene hennes skal forstå Grunnloven før man går dypere og gjør oppgaver om ytringsfrihet.

- I undervisningen er jeg veldig opptatt av at elevene skal kunne svare for seg, fortsetter Hermansen.

I Grunnloven står det at ytringsfrihet er en menneskerettighet. En fri ytringsfrihet er også en fri meningsutveksling. 

- Når vi snakker om ytringsfrihet i en klasse er det ekstremt viktig å ha en god relasjon til elevene i klassen. Hvis du er usikker eller ikke kjenner elevene dine, blir timen utrygg både for læreren og elevene, forklarer Hermansen.

Hermansen er opptatt av å vise elevene hvilken rett og muligheter elevene har. Det er lov til å stå opp for noe og vise at man støtter eller ikke støtter visse handlinger eller ytringer.

Har dere brukt ytringsfrihet som tema når dere snakker om valget i klassen? 

- Ytringsfrihet er særlig viktig for å kunne diskutere temaer det er politisk uenighet om og for å bli klok på de ulike argumentene, sier Hermansen.

I en valgkamp er ytringsfrihet fundamentet for å ha et åpent offentlig ordskifte.

- Det å ha ytringsfrihet er helt grunnleggende for at de som går til valg kan kommunisere til folket hva deres politikk er, forklarer Hermansen.

- Fra man fyller 18 år, blir man ansett som voksen og myndig. Min erfaring er at elever blir overrasket når de får høre at 17-åringer kan stemme så lenge de fyller 18 i valgåret. Jeg pleier derfor å presisere dette hver gang vi kommer inn på temaet valg, sier Hermansen.

Et fritt ordskifte får et sterkt mediafokus i valgkampen i forbindelse med stortings-, fylkestings- og kommunevalg. Politiske debatter blir formidlet i alle kanaler og ytringsfrihet kommer frem i praksis. 

- Ytringsfriheten anvendes jo i valgkampen, i oppløpet før et valg, sier Hermansen.

Stortingsvalg, fylkestings- og kommunevalg er alle begivenheter som gir muligheten til å påvirke det demokratiske styresettet i Norge. 

Valget er en mulighet til å få elevene bevisste på hva stemmeretten betyr. På Stovner videregående skole planlegger de for både skoledebatt og skolevalg til høsten. Skolevalget skaper nærhet til valget og gjør elevene bevisste på de politiske sakene som påvirker lokalsamfunnet og samfunnet generelt. Et engasjerende skolevalg vil ruste elevene for livet utenfor skolen og den virkeligheten som ligger foran dem etter endt skolegang.

Tips til læreren for å snakke om ytringsfrihet:

• Du som lærer setter rammene og er tydelig på at vi er alle på samme lag, men vi må tåle å være uenige.

• Legg opp til at elevene reflekterer sammen i grupper og at du tilrettelegger uten å komme med moralske oppfordringer.

• Vær en sparringspartner når elevene jobber med gruppearbeid.

• Du trenger ikke å besvare alle spørsmål.