Et skolebesøk litt utenom det vanlige

– Hva gjør det med deg som lærer å se elevenes mestringsfølelse ute i naturen?
– Elevene som går på bratt friluftsliv får en unik mulighet til å oppleve natur og fjell, både det enkle, tradisjonelle friluftslivet, og mer krevende terreng og utfordringer. Noen har en del erfaring når de starter hos oss, andre har mindre. Felles for alle er imidlertid at de liker å være ute og har et ønske om å mestre de utfordringene de møter. Det handler om alt fra bekledning, fornuftig pakking av sekk, bruk av utstyr, orientering, førstehjelp og håndverk innen klatring. Læringen som skjer utendørs og under aktivitet, blir veldig konkret og tydelig. Den kontinuerlige dialogen vi har med elevene, er derfor helt sentral i læringsarbeidet. Å være tett på elevene i disse prosessene og se hvordan de lærer, utvikler seg og reflekterer er veldig givende.

– Har du noen eksempler på hvordan dere underviser i de tverrfaglige temaene på denne linjen?
– Alle de tre tverrfaglige temaene i fagfornyelsen er svært relevante for det vi holder på med på bratt friluftsliv. Siden vi er i oppstartsåret har vi mye å henge fingrene i, men alle temaer er godt forankret i undervisningen. I tillegg til at vi som skole har fokusuker på hvert enkelt tverrfaglig tema i løpet av skoleåret, jobber vi også med disse temaene i undervisningen både innendørs og utendørs på bratt friluftsliv. Når det gjelder folkehelse og livsmestring er det for eksempel relevant å bevisstgjøre elevene våre på at friluftsliv er den aktivitetsformen som flest nordmenn sier de praktiserer og dermed er en viktig faktor for en aktiv livsstil som igjen påvirker helsen vår positivt. Siden vi er en såpass liten klasse kommer vi tett på hverandre og har mange samtaler om ulike temaer når vi er ute eller i aktivitet. Her lærer elevene både å håndtere medgang og motgang og ulike utfordringer som oppstår, i tillegg til at vi har et kontinuerlig fokus på mellommenneskelige relasjoner – at vi setter grenser og respekterer hverandre i de situasjonene som oppstår når vi er ute og mye sammen. Elevene kan oppleve å bli satt i situasjoner som oppleves som utfordrende både psykisk og fysisk, og da er det svært viktig at vi har en kultur hvor vi det er rom for å si fra, og elevene lærer seg å romme hverandres tanker og følelser.

– Hva er du opptatt av at elevene skal sitte igjen med etter tre år på denne linjen?
– Etter tre år på bratt friluftsliv er vår intensjon at elevene våre skal sitte igjen med en bred og variert kunnskap og kjennskap som de har nytte av resten av livet. Både for elevene og oss som skole er det viktig at de får generell studiekompetanse slik at de er kvalifisert for videre utdanning dersom de ønsker det. Det legger vi selvsagt til rette for. I tillegg til tradisjonelle skolefag vil elevene i løpet av sine tre år få en unik mulighet til å fordype seg i klatring og ski som aktiviteter, i tillegg til at de naturligvis får mange døgn utendørs og blir dyktige på å være på tur i alle slags typer vær og forhold. De får praktisk opplæring og mye erfaring som er helt nødvendig for å bevege seg trygt og sikkert i bratt terreng, kunnskap og ferdigheter de kan bruke resten av livet. De vil også få ulike sertifiseringer og mye besøk av eksterne fagpersoner/eksperter på ulike områder gjennom studieløpet. Men aller viktigst: Det jeg er mest opptatt av, er at elevene sitter igjen med at de har hatt tre fine år. Hvis elevene den dagen de går ut kan tenke tilbake og si at de har lært masse, vært mye ute, utviklet seg faglig og sosialt, at de har fått prøve og feile (der det er rom for å feile), tulle og tøyse, ledd masse, kanskje grått noen tårer – rett og slett hatt en fin og utviklende ungdomstid, der de opplever å ha blitt sett, hørt og respektert mens de har tilegnet seg ulike kunnskaper og ferdigheter som de ser at de kan ha nytte av videre i livet, så har vi gjort noe riktig.