Alexander forklarer verden – en podkast med elever om naturfag

Hva skjer i kroppen når du er forelsket? Hvor kommer liv fra? Og hva var det Marie Curie var kjent for? I vår nye podkast «Alexander forklarer verden» forklarer kjemiker Alexander Sandtorv små og store ting i verden – sammen med et panel med kloke hoder fra ungdomsskolen. Artikkelen du nå skal lese, baserer seg på et intervju med Alexander Sandtorv gjort av Oskar Fjørtoft Sandanger (programleder i Ta vare), under podkastlanseringen av «Alexander forklarer verden».

Hei Alexander. Kan du fortelle oss litt om podkasten du har laget i samarbeid med Aschehoug skole?

Podkasten heter «Alexander forklarer verden» og premisset er at jeg prater med ungdomsskoleelever om ulike temaer. I tillegg forsøker jeg å sy sammen det elevene sier, føler og mener – i en form for struktur som kan gi læringsutbytte til lytteren.

Podkasten består av ti episoder, med temaer som trening, rus, alkohol og Marie Curie, med andre ord: en godteripose av temaer. Elevpanelene består av tre ungdommer per episode, og sammen forsøker vi å forstå hva disse temaene handler om. Hva er utfordringene, hva er en eventuell løsning? Det konkluderes ikke og vi lander ofte åpent, slik at det legger til rette for refleksjon hos lytteren.

Hvordan var det å lage podkasten?

Det har vært veldig inspirerende. Jeg vil si at lærere som jobber i ungdomsskolen og på videregående er privilegerte som får jobbe tett med denne målgruppen hver dag. For meg var det veldig morsomt å få lov til å snakke med ungdommer om temaer det tilsynelatende virker som de ikke bryr seg så mye om. Marie Curie, for eksempel, visste det ene elevpanelet veldig mye om. En av dem hadde nemlig skrevet oppgave om Curie som en «kvinnesaksforkjemper-skikkelse».

Det er også spennende å få ta del i hvordan verden ser ut fra deres synsvinkel. Verden har forandret seg en del fra da jeg var ung. Det heter for eksempel ikke dating lengre, men «mekking». Det er et eksempel på noe jeg lærte i prosessen med å spille inn podkasten.

Hvordan kan podkasten brukes i undervisningen?

Det er en allsidighet i hvordan man kan ta i bruk podkasten, om så det er som en lekse eller noe man skal lytte til i plenum som utgangspunkt for debatt, for eksempel. Dessuten er det bredt utvalg av temaer, slik at det finnes mye å velge mellom, men også å lære om.

Hvorfor valgte du disse temaene?

Vi syns det var viktig å ha noen temaer som er rett inn i naturfag – vi har som nevnt en episode om vann. I den snakker vi om klimakrisen og vann som kjemisk stoff, at det er basis for alt liv. Også er det noen episoder der vi ønsket å ta for oss kildekritikk, og da er sosiale medier et perfekt tema. Hva er det som gjør at vi tror på noe, og hva er det som gjør at vi ikke tror på noe? Finnes det regler for hva du kan legge ut i sosiale medier? Her har vi lagt inn klipp fra TikTok, for eksempel. Jeg har ønsket å ha en viss bredde i temaene. På denne måten er podkasten også relevant for en samfunnsfagslærer.

Hva ønsker du at podkasten skal oppnå?

At unge stemmer blir hørt. At elevene blir spurt helt seriøst om ting, av noen som er interessert i å lytte til det de har å si.

Og så ønsker jeg å utforske et format som i større grad tar hensyn til elever som syns det er vanskelig med bøker. På denne måten får også disse elevene en inngang til viktige temaer, og som kan få dem til å tenke selv og kunne stille spørsmål

Tverrfaglighet: Hvorfor er det viktig?

Jeg er kjemiker, så da faller det naturlig for meg å lage noe som har en naturfaglig vri. Når det er sagt, så er det få ting som bare er naturfaglig. Vann, for eksempel – du kan prate om vann som kjemisk stoff, men du kan også prate om vann som ressurs. Da er det plutselig inn i FN og bærekraftsmålene. Vi ønsket å åpne opp og gjøre temaene større.

Hva har du lært om denne aldersgruppen?

Denne generasjonen tilegnes mange egenskaper og titler (klimagenerasjonen, protestgenerasjonen). Likevel – når jeg var i dialog med dem, opplevde jeg at de var like forskjellige i meningene som det voksne er. Det er også gøy når de er dypt uenige, for eksempel om Andrew Tate.

Unge mennesker har også et press på seg. De skal helst «redde verden». De opplever mye angst og har ting de bekymrer seg for. Det eksisterer likevel mye håp hos denne generasjonen, og de har en standhaftighet som smitter. Det unge engasjementet og troen på at ting kan bli bedre er veldig sterkt til stede.