7. juni arrangerte Aschehoug den årlige sommerfesten for lærere, forfattere og skolefolk. Festen ble innledet med et faglig forspill hvor temaet var digitale læremidler i den videregående skolen.
Samtalen ble spilt inn som en episode av podkasten Utforsk i en fullsatt bakgård utenfor Aschehougs villa i Drammensveien. Panelet besto av: Marte Blikstad-Balas; professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, Jesper Havrevold; leder for VGS i Aschehoug, Hoda Imad; lærer og gruppenestleder og utdanningspolitisk talsperson i Viken Arbeiderparti og Øyvind Gilleberg Stensli; lektor ved Nydalen VGS som har vært med i utviklingen av digitale læremidler og ressurser for både Aschehoug og Gyldendal.
Teknologien er ikke løsningen på alt
I 2024 kommer Aschehoug med et nytt heldigitalt læremiddel for videregående skole. Læremiddelet vil være løsrevet fra bøkene.
– Det er heldekkende og dekker alle kompetansemål, innledet Jesper Havrevold.
Han presiserte at teknologien ikke er løsningen på alt.
– Vi har en bevisst tilnærming i vårt produkt rundt hva som egner seg digitalt der det tilfører noe og der det bør skje analogt. Mye av innholdet vil faktisk anbefale å lukke skjermen.
Flere aktører gir bedre digitale læremidler
Det nye digitale produktet skal skape aktive klasserom både med og uten skjerm. Skolehverdagen er likevel preget av mye skjerm allerede, men Hoda Imad fra Arbeiderpartiet er opptatt av at det må være en balanse.
– Jeg er lærer i bunn selv, og jeg har tenkt mye på egen undervisning og hva som funker av digitale og analoge læremidler. Det digitale har en del virkemidler som det fysiske ikke har mulighet til å ta i bruk, sa hun.
Imad er opptatt av at aktørene på markedet lytter til lærere og elevers ønsker og behov.
– Vi bruker som skoleeier flere millioner kroner hvert år på digitale og fysiske læremidler, og de største pengene brukes på NDLA (Nasjonal digital læringsarena). Blir de pengene brukt på en god måte? spurte hun retorisk.
Imad mener at det må være flere aktører som får mulighet til å utvikle gode læremidler for den videregående skolen, og hun sier at aktørene må utfordre skoleeier slik at fellesskapets penger blir brukt på en måte som gjør undervisningen så god som mulig.
Lytt til læreren
Professor Marte Blikstad-Balas trakk frem hvordan læreren selv bør være med å påvirke.
– Det aller viktigste, som det er mye forskning som støtter, er at læreren får bestemme selv hva de vil bruke. Hvis jeg, læreren, som teknologi fungerer best på papir, så er det sannsynligvis sant, sa Blikstad-Balas.
Hun mener at lærere som sier de trenger bestemte digitale verktøy i sin undervisning, må få det.
– Hva læreren selv har lyst til har mye å si for hvor vidt det funker eller ikke, sa hun.
Hoda Imad mener at lærerne må få si «ja, takk, begge deler».
– Vi kan ikke si «enten eller», for da går det utover metodefriheten for læreren, sa hun.
Advarer mot passivisering
Lektor Øyvind Gilleberg Stensli synes det heldigitale læremiddelet virker spennende, men påpeker at det viktigste, som ligger til grunn for lærerens virksomhet, er hva som gir mest læring enten det lages i den ene eller andre formen.
– Det er ikke vits å gjøre digitalt det man kan gjøre analogt, men det digitale åpner opp et hav av muligheter
Gilleberg Stensli advarer særlig mot at digitale læremidler kan bli passiviserende for elevene.
– Det digitale kan gjøre elevene passiv og ta bort kreativitet fremfor at det inspirerer til det. Elevene må bli inspirert til å skape – også i de digitale rommene, sa han.
Hvem bestemmer innkjøpet?
Når fysiske bøker eller digitale læremidler skal kjøpes inn, er Blikstad-Balas krystallklar på hvordan denne prosessen bør foregå. Hun sier at lærerne har fått mindre makt, men mener at dette er noe en fagseksjon må få bestemme selv. Hun ser et problem med at valgene blir snevret inn.
– Stadig flere skoler går for én leverandør, sa hun.
Hun mener at alle må kunne ha tilgang på alt, som igjen vil være til det beste for elevene.
– Da får man også til den tilpassede opplæringen bedre, hevdet hun.
Når det gjelder fysiske bøker sier Gilleberg Stensli at innkjøpet er en stor beslutning fordi man kan bli stående med læreverket lenge. Han sier imidlertid at på hans skole er det fortsatt fagseksjonen som bestemmer hva som skal kjøpes inn, men understreker at ikke alle ønsker blir oppfylt.
– Det er ikke sånn at alle fag kan få. Den som kommer med den beste begrunnelsen eller argumenterer hardt nok for at man må oppdatere det læreverket man har, er den som får.
Selv får han som oftest ikke noe nytt læremiddel.
– I engelskfaget som jeg har, taper vi ofte. Vi kan klare oss med gamle lærebøker. Shakespeare har ikke skrevet noe nytt siden sist, sa han til latter fra publikum.
En forenklet lærerhverdag er målet
Selv om Aschehoug satser tungt på heldigitale læremidler understreker Havrevold at de fysiske bøkene ikke blir borte.
– Vi er stolte av bøkene våre i Aschehoug videregående, og dem skal vi fortsette å lage, sa han.
Han fortalte at VGS-teamet i Aschehoug har snakket med 100 lærere og 150 elever, og han føler seg trygg på at kombinasjonen av det digitale og analoge er ivaretatt i det nye heldigitale læremiddelet.
– Det jeg snakker om i her i dag er vårt forsøk på å balansere det fysiske og det digitale. Jeg håper at det vi jobber med oppleves som en forenkling i læremrhverdagen og for elevene.
Det heldigitale læremiddelet skal etter planen bli sluppet i en betaversjon i enkelte fag rundt årsskiftet. Havrevold oppfordret avslutningsvis lærere og forskere til å bidra med innspill til det heldigitale læremiddelet de neste månedene.
