Debatten om genteknologi

DNA er livets kildekode, oppskriften på alt som lever. Genene gir oss egenskapene våre og gjør at vi tilpasser oss miljøet over tid når de endrer seg gjennom mutasjoner. I nesten 4 milliarder år – siden livet på jorda oppstod – har det genetiske lotteriet vært avgjort av tilfeldigheter og flaks, på naturens premisser. Med genteknologi endres spillereglene. At vi kan lese, skrive og redigere genetisk kode gjør at vi kan programmere biologi og overstyre naturens begrensninger. Dette vil få enorm betydning for mennesker og natur – på godt og vondt. Det er viktig at vi som samfunn – ikke minst den oppvoksende generasjonen – kan møte denne disruptive utviklingen med et godt kunnskapsgrunnlag og en god etisk verktøykasse for å kunne ta gode valg for fremtiden.

Genteknologi – mange bruksområder

Genteknologi gjør det mulig å endre den genetiske koden i alt som lever. Med CRISPR, det nyeste tilskuddet til verktøykassa, kan den genetiske koden skrives om i levende celler og organismer. Slik genredigering er biologiens svar på «finn og erstatt»-funksjonen i Word. Dette kan gi mange muligheter til å bruke biologi til gode formål.

For eksempel kan nye gener «installeres» i mikroorganismer og gjøre dem til små biologiske fabrikker. Disse kan lage melkeproteiner eller eggehvitestoffer i tro kopi av de naturlige ingrediensene – helt uten at dyr er involvert i produksjonen. Eller de kan lage materialer som biodrivstoff eller bioplast som er mer klima- og miljøvennlige enn materialer basert på fossile karbonkilder ^[i].

Genteknologi kan også ha stor betydning for hvordan vi produserer mat. Den kan fri oss fra avhengigheten vår av blant annet sprøytemidler og antibiotika i matproduksjon fordi vi kan – ved hjelp av genteknologi – bygge inn motstandskraft mot sykdom i plantene og dyrenes biologi i stedet. Mange, inkludert FNs klimapanel, tror også at genteknologi kan bidra til å redusere konsekvensene av klimaendringene ved å raskere tilpasse matplanter til nye klimaforhold og ved å øke effektiviteten i fotosyntesen – naturens egen karbonlagringsteknologi. I USA er genredigerte trær som fikserer CO2 så effektivt at de vokser rundt 50 prosent raskere, plantet ut i forsøksfelt.

Genterapi gjør det mulig å reparere genfeil i kroppens celler. Slik kan man blant annet hjelpe barn og voksne med arvelige muskel- eller blodsykdommer ^[ii], ^[iii]. I kreftbehandling gjør genetisk omprogrammerte immunceller rundt halvparten av alvorlig syke lymfekreftpasienter helt kreftfrie  ^[iv].

Å realisere potensialet i genteknologi er imidlertid ikke bare enkelt, for de samfunnsmessige, politiske og etiske utfordringene står i kø. 

Hva kan vi bruke genteknologi til? Fakta eller følelser?

Det er vanskelig å føre en kunnskapsbasert debatt når det er mye følelser i sving. 

Legger man ut noe om GMO (genmodifiserte organismer) på sosiale medier, oversvømmes kommentarfeltene av kommentarer som «LIVSFARLIG EKSPERIMENT» og «FRANKENFOOD». Dette til tross for at fagekspertene sier at GMO ikke er farlig ^[v]. Gener og genmodifisering er dessuten helt naturlig: Rundt en fjerdedel av DNAet til kua stammer fra reptiler^[vi]. Minst 5 prosent av blomstrende planter, deriblant te, bananer og peanøtter, har naturlig fått de samme bakteriegenene som brukes i genmodifisering ^[vii]. Rundt 8 prosent av ditt eget DNA stammer fra virus, og du ville ikke vært i live uten dem ^[viii].

Men selv om genmodifisert mat ikke er farlig, så kan det skape andre utfordringer i matsystemene. Planter som er endret for å tåle enda mer sprøytemidler eller dyr som produserer stadig mer kjøtt vil kunne gå utover klodens bærekraft og dyrenes velferd. Derfor er det svært viktig at samfunnet har gode diskusjoner om teknologi som ikke handler om å være for eller mot teknologien, men hva vil skal bruke den til.

Et bedre lodd i det genetiske lotteriet – til hvilken pris?

En annen etisk utfordring er at genteknologi kan skape større sosiale forskjeller, særlig i helse. De første genterapiene på markedet har alle prislapp på mange millioner for en behandling. Dette blir ofte for dyrt for den offentlige helsetjenesten, og konsekvensen er at behandlingene bare blir tilgjengelige privat for de med stor lommebok. 

Når det gjelder bruk av genteknologi på mennesker, kommer enda vanskeligere debatter: CRISPR gjør det mulig å redigere gener ikke bare i kroppsceller, men også i kjønnsceller og befruktede egg. Slik kan arvelige sykdommer fjernes før man blir født så man slipper å bli syk. Men endringen vil også gå i arv, som betyr at vi i praksis kan overstyre det genetiske lotteriet i generasjoner. En kinesisk forsker har allerede forsøkt dette på to tvillingjenter, noe som skapte stor debatt og motstand. Likevel er det mange som tror at denne typen bruk av CRISPR kan bli aktuelt i fremtiden^[ix]. Derfor må vi ta debatten nå: 

Også i denne debatten er det viktig å diskutere på et kunnskapsbasert grunnlag og ikke la seg styre for mye av frykten for «designerbabyen», som er noe helt annet enn å forebygge sykdom. Men vi vil utvilsomt blir møtt med vanskelige valg om hvor vi skal sette grensene for bruken av slik teknologi.

Vi kan kontrollere all evolusjon på jorda

Genteknologi gjør det ikke bare mulig å kontrollere vår egen evolusjon, men all evolusjon. Med en såkalt gendriver overstyres de normale arvelovene og gjør det mulig å spre genetiske endringer ut i store populasjoner av ville planter og dyr^[x].

Men hva er konsekvensen for økosystemene? Andre forskere vil bruke genteknologi til å «gjenopplive» utdødde arter som geirfugl og mammut. Kanskje kan vi gjenopprette noe av skaden vi mennesker har påført andre livsformer på kloden? Eller blir dette å gå for langt i å kontrollere naturen? Vi vil møte mange slike vanskelige spørsmål fremover når genteknologi gir stadig flere muligheter til å hacke liv.