Engelsk for deltakere på FOV

Handeland er didaktiker uten lærerutdanning. Han er språkviter, har forsket på hvordan språk fungerer i hjernen, og han har undervist på lærerutdanningen. Likevel var samarbeidet med Irene Slethei, lærer ved Kongsgård skolesenter i Kristiansand, avgjørende for resultatet. De har skrevet læreboka sammen, og Slethei har testet ut ting underveis. Mye av innholdet bygger derfor på hennes erfaring og hvordan hun liker å jobbe.

Hva er God i engelsk?

• kombinert tekst- og arbeidsbok + digitale ressurser i Aunivers
• engelsk for minoritetsspråklige voksne modul 1 og 2
• språkopplæring der deltakerne får øve seg på dagligdagse situasjoner
• læremiddel der deltakerne blir bevisst sin egne språklæringsstrategier

– Prosessen har vært prega av en felles grunnidé. Irene og jeg har jobba sammen om alt. Det har ikke vært min del og din del. Vi har hatt en felles tilnærming til alt. Hele boka føles som vår.

I sum kan jeg si at God i engelsk både er forankret i forskning og praksis. Det er viktig. Jeg har vært opptatt av at lærere skal ha tanker om hva de skal gjøre og hvorfor. Hvorfor er dette nyttig? Det som fungerer godt i klasserommet gjør det av en grunn.

Hvorfor ville du lage lærebok til akkurat denne målgruppa? Hva var motivasjonen?

– Jeg har undervist, og da gjør du deg naturlig nok tanker om læremidler. Min bakgrunn er innenfor flerspråklighet, og min doktoravhandling var om engelsklæring blant barn.

Irene har jobba i voksenopplæringen med akkurat denne gruppa. Hun hadde tanker om hva hun ønska seg, og jeg hadde tanker om tilnærming. Vi hørte et rykte om at det var planer for denne gruppa, og da tenkte vi at dette var noe for oss.

Hva gjorde dere med dette ryktet?

– Hva om vi rett og slett bare tar kontakt, tenkte vi. Vi kunne tenke oss å være med på dette. Det var litt uvanlig frimodig av en sørlending og en sørvestlending, men så gjorde vi nå en gang det. Rett og slett.

Hva er det pedagogiske grunnprinsippet i God i engelsk?

– Det er at de fleste av oss, når vi skal lære et språk, kan ting fra før, selv om vi i varierende grad er bevisst på det. Bevisstgjøring av de ressursene vi som flerspråklige har, er viktig. Vi er jo strengt tatt alle flerspråklige. Det er ferdigheter som vi alle har, og som vi kan gjøre oss nytte av. Voksne spesielt har behov for strukturer å henge det på.

Vi skal fort opp på setningsnivå

– I stedet for å bruke masse tid på å lære mange ord, så skal vi fort opp på et setningsnivå. Setningen er en formel, en ramme, som gjør at vi kan fylle ut, komplettere og bygge ut med nye ord og strukturer etter hvert som vi lærer dem.

Det er nyttig å bli bevisst at vi har noen bokser og former vi forholder oss til, selv om vi ikke alltid er klar over det.

På dette tidspunktet i samtalen har Bjørn H. Handeland snakket seg varm. Det er ingen tvil om at han brenner for språklæringen. Handeland snakker om mulighetene et nytt språk gir deltakerne. Han snakker om en gruppe som har stor forståelse for betydningen av å lære seg språk, at det gir dem muligheter i samfunnet.

– Å lære språk er ikke en akademisk selskapslek. Det gir oss mulighet til å kommunisere og fungere i ulike situasjoner. Opplæringen handler om å kunne bruke språket i dagligdagse situasjoner, i situasjoner som å gå i butikken, snakke med legen. Språket hjelper oss med å utføre en del av interaksjonene i hverdagslivet.

Det handler ikke bare om hva vi kan, men hva vi kan bruke det til.

Hvilke grep har vært viktige for dere?

– Det å komme fort opp på et setningsnivå. Det å bygge opp et mønster, bygge ut kapittel for kapittel, lage stadig mer komplekse setninger.

Vi har vært opptatt av å forstå både form og funksjon i en eller annen grammatisk konstruksjon. Hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva det betyr.

Enkle forklaringer er inkludert. Det er mange eksempler og et enkelt metaspråk. Deltakerne skal jo gjerne sitte med denne læreboka hjemme, og da er det fint at de kan finne enkle forklaringer selv.

Vi har tenkt mye på de ulike språkferdighetene, slik som lese, skrive, lytte, forstå og snakke. Det er mange muntlig aktiviteter til bruk i klasserommet. Deltakerne skal snakke med hverandre. Vi tar for oss de engelske språklydene systematisk. Vi øver på dem fra kapittel til kapittel.

Hvordan vil du at lærerne skal bruke boka?

– Det er viktig at lærerne er bevisste på at noe skal vi arbeide med i klasserommet, samtidig som de skal bidra til å sette i gang noen tankeprosesser hos deltakerne. Alle kapitlene har spørsmål som gjør at de reflekterer over hvordan dette blir sagt på sitt språk, morsmålet. Vi legger opp til at de skal utvikle tanker rundt dette.

Metatankegangen.

Lærerveiledningen gir tips til praktiske aktiviteter

– Vi har jobba med de digitale ressursene. Det finnes praktiske aktiviteter i lærerveiledningen, forslag til varierte typer aktiviteter, nye innfallsvinkler. Likevel er det kjente oppgavetyper, der lærerne ikke trenger å forklare veldig mye. Vi ønsker at lærerne skal skape et klasseromsmiljø der språket blir brukt i praksis. Vi ønsker at de skal skape aktivitet.

Hva er det viktigste deltakerne kan gjøre for å lære seg engelsk?

– I Norge kan vi velge å lære et nytt språk, eller vi kan la være. Men om du bor i et land der du ikke forstår språket rundt deg, får du en helt annen forståelse av hvor viktig det er å lære språk. Dører kan åpne eller lukke seg. Det å lære seg språk har en nytteverdi. Dette lærer jeg for å gjøre meg i stand til å delta.

Dermed er det lettere å tørre å prøve.

Den største fordelen du har som voksen innlærer og som flerspråklig innlærer, er at du kan ulike språk, og at vi har lært språk før, og da er det viktig å bli klar over at alt vi har er en referanseramme, alt vi kan uttrykke er et sammenligningsgrunnlag, en grunnmur å bygge videre på.

Vi vil at deltakerne skal bli mer bevisst på sine egne ressurser. De har puslespillbrikker som de kan bruke for å sette sammen et større bilde.

Vi vil at de skal bli kjent med sine egne språklæringsstrategier.

Dermed er vi tilbake til kjernen av Bjørns engasjement, nøkkelordene som han strør om seg med: nytteverdien, mulighetene, deltakelsen, interaksjonen med andre. God i engelsk hjelper deltakerne med alt dette. Læreboka er et direkte svar på alt Bjørn H. Handeland har forsket på.

– Jeg har forsket på hvordan språket er organisert. Språkstrukturene skal ikke begrense, men de skal åpne opp.