Vi har tatt en prat med Nielsen om undervisningsopplegget «Farfars dagbok», et opplegg skrevet av Nielsen selv, om hennes egen farfar.
– Da faren min døde, og jeg skulle rydde i sakene hans, fant jeg farfars dagbok. Det åpnet et vindu inn i historien for meg, og nå deler jeg det med dere, forteller Marianne Nielsen.
Hvordan ble undervisningsopplegget «Farfars dagbok» til?
Bakgrunnen til dette prosjektet var at jeg hadde dagboken til min farfar skrevet i tiden fra mars 1938 til mai 1945. Den lå sammen med åtte store og to små permer med gamle papirer.
I permene var det sanger til bryllup på begynnelsen av 1900-tallet, gamle taler, annonser på ski og staver fra farens skifabrikk, skrivebøker fra han selv gikk i 4.klasse og rasjoneringskort fra krigen, avisutklipp og masse mer. Alt lå godt forvart i en safe i kjelleren.
En dag som barna var hjemme på middag tok jeg det fram og vi så på det – «Å, mamma! Dette må du gjøre noe med. Dette må flere få se,» var deres reaksjon da. Og da måtte jeg jo det.
Jeg brukte lang tid på å gå gjennom dagboka og alle permene. Det var svært emosjonelt. Det å komme så nær innpå farfar var veldig rørene og sterkt. Jeg leste om faren min og søstrene hans sett gjennom farfars øyne. Å Ikke minst den dype kjærligheten farfar hadde til farmor var rørende.
Han hadde spart på så mye; gamle brev fra sin egen bestemor, attest fra den første jobben, dødsannonsen til lillebroren sin og regningen på brudekjolen, for å nevne noe.
Alt dette, dagboka, notater og avisutklipp utgjør en del av Norges historie, og jeg følte meg nesten som et tidsvitne da jeg gikk gjennom det. Jeg fikk lese om frykt under krigen, grisen i hagen som sørget for at de hadde mat, gleden over blomstring i hagen og sorg over tapte liv. Ved å løfte opp hverdagshistoriene kan vi bedre forstå hva som egentlig skjedde i Norge, og i verden.
Hvorfor er det så viktig å ha kontakt med fortiden?
En klok fransk dame, Simone Weil sa:
«Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme framtiden.»
Og hvem er det som skal forme framtiden? Det er jo nettopp dagens elever.
Hvilke temaer og problemstillinger tar undervisningsopplegget opp?
Jeg ønsker at dette skal være et opplegg som kan gi elevene et lite innblikk i hverdagslivet til et hverdagsmenneske i Norge på 1900-tallet.
Hvordan var det å være barn på begynnelsen av 1900-tallet? Hva spiste man under krigen? Hva ønsket man seg til jul? Hva fylte man fritiden med på en tid der man ikke visste noe om internett eller sosiale medier?
Dette skal elevene få reflektere over, sammenlikne med egen hverdag og finne ut mer av. Oppgavene til hvert kapittel er varierende og lagt opp til at alle skal kunne bidra.
I hvert kapittel, øverst i høyre hjørne, er det en i – for informasjon. Der er det ekstra informasjon eller tips til læreren. Når man trykker på den, for eksempel i kapittelet Barndom,så kan man lese mer om speiderbevegelsen. Her kan man dele det med elevene og la dem lese selv eller snakke om det i hel klasse.
Lykke til!
Spørsmål og svar om undervisningsopplegget fra redaktør Kari Ryan:
Hvilke fag passer opplegget til?
Opplegget passer til samfunnsfag, norsk og KRLE
Hva får læreren med det digitale opplegget?
Med det digitale opplegget får lærer og elev utdrag fra dagboka, avisutklipp, bilder, rasjoneringskort fra krigen, blant annet. Samt samtale- og refleksjonsoppgaver.
Samtidig sier vi i innledningen at elevene kan bruke Farfars dagbok som en modell og lage en liknende presentasjon av et familiemedlem.
Eksempel på forslag til videre arbeid:
«Gjør gjerne det samme med en person fra din egen families historie. Du kan finne bilder, dagbøker, utklipp og snakke med besteforeldre og eldre slektninger. Du kan også undersøke hva som finnes av informasjon om familien din på internett.»
