I en av 1900-tallets mest forførende romaner, Oppdageren, fra 1999, skriver forfatter Jan Kjærstad; «Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting – absolutt ingenting – kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske.»
Er det ikke nettopp dette vi alle håper på å kunne være, vi som tilbringer dagene våre i et klasserom fylt med mer eller mindre motiverte elever? Å kunne være læreren som inspirerer og skaper entusiasme i klasserommet?
Det var i hvert fall det jeg drømte om ved endte studier, å kunne bli en av lærerne som utgjør en forskjell, som løfter elevene og bidrar til å utvikle dem til bedre versjoner av seg selv.
Velkommen til verdens beste og viktigste jobb
For hva er vel viktigere enn å kunne bidra til barns faglige og sosiale utvikling? Alle som jobber innenfor helse- og omsorgssektoren, får ha meg unnskyldt. Dere gjør utvilsomt en uvurderlig jobb, men jeg må nok likevel rangere lærerne og den innsatsen de daglig nedlegger for barn og unge, høyere.
Ettersom du har valgt nettopp skolen som din arbeidsplass, er du sannsynligvis en person som er glad i og interessert i andre mennesker, en som har gode fagkunnskaper innenfor ett eller flere felt, og ikke minst er du en engasjert sjel som ikke er redd for å ta i et tak. Som praksisveileder møter jeg engasjerte lærerstudenter som uttrykker at deres hovedmotivasjon for å gå inn i læreryrket er et genuint ønske om å kunne bidra positivt til barn og unges faglige og sosiale utvikling. Dette lover godt for rekrutteringen i skolen
Gode opplevelser gjør deg tryggere og sterkere, men hvordan reagerer du når det butter imot?
Når du om ikke lenge skal ut i din første jobb, så bør det gi deg en trygghet å vite at det teoretiske grunnlaget er på plass. Du er kvalifisert og har den teoretiske kompetansen som kreves for å jobbe i skolen. Så hvorfor kjenner du likevel på en viss uro? Kanskje skyldes uroen og tvilen det beryktede «praksissjokket»?
Oppstart i lærerrollen
Om ikke lenge står du i klasserommet og skal på egenhånd fylle den komplekse lærerrollen. Det er bare å glede seg. I løpet av det første året som lærer vil du oppleve både oppturer og nedturer. Gode opplevelser gjør deg tryggere og sterkere, men hvordan reagerer du når det butter imot? Du vil kanskje begynne å tvile på deg selv og lure på om lærerjobben egentlig passer for deg?
Selv om de fleste nyutdannede opplever et skille mellom teori og praksis i sin første jobb, så er det mulig å gjøre denne overgangen fra studier til praksis i klasserommet noe enklere gjennom noen bevisste valg og forberedelser.
Er det noe jeg har lært etter snart 30 år i skolen, så er det betydningen av å etablere gode og solide elevrelasjoner.
Som en hjelp for å sette i gang din egen forberedelsesprosess, har jeg valgt ut åtte områder jeg tenker det kan være lurt at du tenker litt ekstra over gjennom det første året:
1. Bygg deg et støttende nettverk
Dessverre opplever mange ferske lærere mangelfull veiledning og oppfølging på sin nye arbeidsplass. Selv om stadig flere skoler formaliserer oppfølgingen av de nyansatte, er det likevel mange som føler at de må «plage» mer erfarne kollegaer og be om råd. Det kan være vanskelig å være ny og føle at en belaster kollegaer med bagateller. Ofte ender dette dessverre med at mange nyutdannete føler seg overarbeidet, frustrerte og alene i situasjonen.
For å unngå dette, er det å bygge deg et støttende nettverk noe av det lureste du kan gjøre.
Kollegaer og administrasjonen er der for å støtte deg, så Ikke nøl med å be om hjelp når du trenger veiledning eller råd. Ta deg tid til å bli kjent med kollegaene dine. Spis lunsjen din på personalrommet, still opp på lønningspils og sosiale arrangementer.
Denne sosialiseringen gjør det også enklere å be kollegaer om råd når du trenger det. Mange nyutdannede tenker også at de vil vise at de er selvstendig og klarer seg selv. Da kan det være greit å vite at dine mer erfarne kollegaer vet at du tidvis trenger all den støtte du kan få. De har vært der selv, og de aller fleste vil derfor velvillig stille opp for deg.
Et støttende nettverk kan med andre ord bidra til å gi deg både mestringsfølelse og den tryggheten du trenger i oppstartsfasen.
Du vil også måtte forholde deg til en rekke endringer i løpet av karrieren din. Skolen er en dynamisk arbeidsplass, noe som stiller krav til din omstillingsevne
2. Vær fleksibel og tilpasningsdyktig
Selv om skolen som arbeidsplass og institusjon ikke har endret seg dramatisk siden jeg entret klasserommet for første gang i 1995, har jeg likevel måttet forholde meg til en rekke små og større endringer som på den ene eller andre måten har påvirket arbeidshverdagen min.
Innføringer av nye læreplaner, endringer i den sentrale arbeidstidsavtalen, den nye digitale skolehverdagen og nytt regelverk om elevenes skolemiljø har alle bidratt til merkbare endringer for både meg og elevene mine.
Du vil også måtte forholde deg til en rekke endringer i løpet av karrieren din. Skolen er en dynamisk arbeidsplass, noe som stiller krav til din omstillingsevne. Selv om mest mulig forutsigbarhet knyttet til arbeidsoppgaver selvsagt er å foretrekke, må du være innstilt på å være fleksibel og tilpasningsdyktig når det kreves. Før eller siden vil du havne i en situasjon hvor ikke alt går helt som planlagt, og da vil evnen til raskt å tilpasse seg nye utfordringer være redningen.
Vi går videre og lærer av våre egne feil. På mange måter er lærerutdanningen en kontinuerlig prosess.
3. Fortsett å lære
Selv om jeg etter hvert har blitt en erfaren lærer, opplever jeg likevel daglig at jeg på ingen måte er ferdig utlært. Heldigvis er jeg fortsatt i stand til å ta imot nye ideer og impulser. Den læreren jeg framstår som i dag, er ikke bare et resultat av gode pedagogiske veivalg, men vel så mye et resultat av erfaringer og opplevelser knyttet til opplegg som ikke fungerte, timer som gikk rett i vasken, og situasjoner som kunne vært håndtert langt bedre.
Det er litt sånn vi lærere er skrudd sammen, for vi fortsetter som lærere, og er enige om at denne jobben ville vi ikke byttet bort med noen annen, selv om vi nå og da føler oss som verdens dårligste lærere. Vi går videre og lærer av våre egne feil. På mange måter er lærerutdanningen en kontinuerlig prosess.
I klasserommet nyttiggjør vi oss av erfaringene våre og utvikler og forbedrer egne ferdigheter. Utenfor klasserommet tilegner vi oss faglig påfyll og ny kunnskap gjennom kollegial erfaringsutveksling eller ved å delta på kurs, seminarer og konferanser. Noen er mer nysgjerrige og utvider erfaringsfeltet sitt med å ta på seg ansvar, oppgaver og roller som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til arbeidet i klasserommet.
Angrip rettebunken før den angriper deg.
4. Hold deg organisert
Det første året kan møtet med kjente og ukjente arbeidsoppgaver oppleves som overveldende. Hold deg derfor organisert og lag deg rutiner og gode systemer for å planlegge og organisere undervisning, vurderingssituasjoner, elevsamtaler og foreldremøter. Dette vil hjelpe deg med å være effektiv og unngå unødvendig stress.
Angrip rettebunken før den angriper deg. Etter en tid vil du se at i dette finmaskede nettverket av arbeidsoppgaver, fagspråk, plikter og rettigheter, henger alt sammen med alt.
5. Ha realistiske forventninger
Overgangen fra studier til arbeidsliv er spennende og byr for de fleste på nye utfordringer. I løpet av lærerutdanningen har du garantert fått høre om den voldsomme overgangen fra studier til arbeidsliv i skolen, og de fleste er nok derfor forberedt på at læreryrket er noe mer enn det en opplever gjennom praksisperioder og forelesninger.
Prøv å unngå å ta med deg arbeidet hjem. Spesielt viktig er det å ikke ta med seg elevbekymringer hjem.
Mange nyutdannete opplever overgangen som mer krevende og større enn de hadde forestilt seg, og møtet med det beryktede «praksissjokket» kan nok legge en demper på gleden over ny jobb.
Ferske lærere forteller om en voldsom arbeidsmengde, manglende oversikt over arbeidsoppgaver, og om situasjoner med elever og foresatte der de føler de kommer til kort. Den sammensatte og omfattende lærerhverdagen kan gi selv de mest erfarne sterke følelser av utilstrekkelighet og mismot når det stormer som verst. Derfor skal du ha realistiske forventninger når du starter opp i ny jobb.
Å være lærer kan som sagt være utfordrende, og det tar tid å utvikle seg i lærerrollen. Ha realistiske forventninger til deg selv og vær tålmodig med deg selv mens du lærer og vokser i rollen.
6. Ha fokus på relasjonsbygging
Er det noe jeg har lært etter snart 30 år i skolen, så er det betydningen av å etablere gode og solide elevrelasjoner. Ønsker du å utgjøre en forskjell, å kunne bidra positivt i barn og unges utvikling må du prioritere den daglige relasjonsbyggingen. Gode elevrelasjoner er kanskje også det som gir meg størst glede og motivasjon som lærer. God klasseledelse og undervisningspraksis handler om å ha rom for alle og blikk for den enkelte. Dette krever mental tilstedeværelse, om det å bry seg og å evne å se den enkelte elev.
Vær positiv, inspirerende og ikke vær redd for å vise din lidenskap for faget ditt.
Bygg sterke, positive relasjoner med elevene dine. Vis interesse for dem som individer, lytt til dem og vis empati. Gode relasjoner er grunnlaget for effektiv læring. Husk at ditt engasjement og din entusiasme vil smitte over på elevene dine. Vær positiv, inspirerende og ikke vær redd for å vise din lidenskap for faget ditt.
7. Reflekter over egen praksis
Utvikling krever refleksjon. Ta deg derfor tid til å reflektere over din egen undervisningspraksis. Vurder hva som fungerer bra, hva som kan forbedres, og hvordan du kan justere og tilpasse deg for å møte behovene til elevene dine bedre.
Hvis du opplever motstand i klasserommet, uten at du helt klarer å identifisere hva det er som ikke fungerer, kan det være nyttig å få en kollega til å observere deg i klasserommet.
8. Ta vare på – og vær deg selv
Å være lærer kan være krevende, så det er viktig å ta vare på din egen fysiske og mentale helse. Finn balansen mellom arbeid og fritid, sørg for å ha tid til hvile og avkobling, og søk støtte hvis du føler deg overveldet av arbeidsbyrden eller krevende elevsaker.
Forsøk å unngå å ta med deg arbeidet hjem. Spesielt viktig er det å ikke ta med seg elevbekymringer hjem. Det sliter deg langsomt ut, og fører for din egen del sjelden noe godt med seg. Du er ikke en dårlig lærer om du legger igjen elevbekymringer på skolen. Debrifing med nære kollegaer før du går hjem kan også være lurt, for det er ikke sikkert at venner og familie bestandig setter like stor pris på dine daglige oppdateringer om alt som ikke går bra på jobben.
En lærer som oppleves som genuin og ekte, vinner også elevenes tillit.
Når selvkritikken slutter å være konstruktiv, er det viktig at du minner deg selv på at det å lede og undervise en klasse er noe du kan, at dette faktisk er ditt fagfelt. Du har utdannelsen, kompetansen og fagkunnskapen som kreves for å kunne fylle den tidvis komplekse lærerrollen. Jobben du gjør kan ikke utføres av en hvilken som helst tilfeldig person som tilsynelatende kan vise til erfaring med barn og unge. Din unike kompetanse er at du kjenner både faget og elevene, og du har den kunnskapen som kreves for å tilrettelegge for læring og trivsel i klasserommet.
En siste ting ...
Når du nå snart skal finne deg til rette i lærerrollen, er det en siste ting jeg vil råde deg til.
Istedenfor å kopiere lærerstilen til kollegaer du kanskje ser opp til, skal du heller være deg selv og våge å spille på dine egne personlige egenskaper. En lærer som oppleves som genuin og ekte, vinner også elevenes tillit. Klarer du å ta med deg selv og den du er inn i lærerrollen, vil du også føle deg tryggere i lærerrollen også når det stormer som verst.
Lykke til i verdens beste og viktigste jobb!
Kjære ferske lærer! Bestill Håndbok for ferske lærere fra Universitetsforlaget her.
Om forfatter: Harald Ødegaard har lang praksis som lærer i ungdomsskolen og underviser i norsk og samfunnskunnskap på Engebråten ungdomsskole i Oslo. Han har skrevet boken Håndbok for ferske lærere på Universitetsforlaget. Han er medforfatter av Fabel 8–10 og en mye brukt foredragsholder, blant annet i NyGiv. Vi kjenner ham også som norsklæreren fra tv-serien "Klasse 10B".