10. oktober markerer vi Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er #lagplass. Kampanjen oppfordrer til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende. Og hvilken møteplass er vel viktigere enn skolen?
Fellesskapende didaktikk er et relativt nytt begrep. Det handler om at vi kan forebygge mobbing gjennom undervisningsmetoder som inkluderer alle elevene i klasserommet. Dette er også en måte å bidra til at skolen kan bli en mer inkluderende møteplass.
Fortell om bakgrunnen for boken Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.
Dette er en bok med bidrag fra lærere og andre som jobber i Oslo-skole, men med eksempler også fra andre steder i landet. Utgangspunktet for boka var at vi så en faglig utvikling i det vi kaller mobbeforskning og mobbeforebygging. Denne utviklingen ønsket vi å sette ord på samt plassere det i en norsk kontekst. Kort fortalt, ønsket vi å gi utviklingen et språk og ett sett med begreper som det er mulig å forholde seg til i norsk skole, forteller Restad.
I fellesskapende didaktikk er fellesskapet i midten. Mobbing skapes i fellesskap og utøves i fellesskap. Det er ikke individet som er problemet og som må fikses, men det er fellesskapet det må jobbes med for å motvirke mobbing
Har du noen gode eksempler på hvordan vi kan drive fellesskapende didaktikk i praksis?
- Det er veldig avhengig av lærer, klasse og fag.
Jeg husker veldig godt et eksempel fra en studie jeg gjorde selv på ungdomstrinnet, i naturfag. I noe av det som er aller vanskeligst og får kritikk i norsk skole – nemlig seksualundervisning. Lærerne hadde laget et seks ukers opplegg, med en spørsmålskasse, der elevene fikk lov til å stille anonyme spørsmål til alt de lurte på om sex og samliv. Premisset var at de skulle få stille anonyme spørsmål, og læreren fikk ikke lov til å forberede seg på spørsmålene. De skulle svare på spørsmålene i fellesskap med elevene.
Det som var så fint med dette, var at læreren ble litt avkledd og kunne vise til elevene at de også syntes at spørsmålene og tematikken var utfordrende. Men at de likevel brukte sin faglige kunnskap til å møte elevene i det de faktisk lurte på, som ikke nødvendigvis står i lærerboka. Dette la grunnlaget for et genuint møte, med faglig innhold. Samtidig ble det bygget et fellesskap i klassen, elevene følte at de ble tatt på alvor.
Dette er en måte å løse det på: å skape de arenaene der elevene kan være ærlige, der lærerne kan møte dem på det de bærer med seg av spørsmål.
Grunntanken er at det er elevene i sentrum, men de er i sentrum av et fellesskap som ledes veldig tydelig både faglig og sosialt av en lærer
Hvordan kan skoleledelsen involvere seg i dette og hvilken rolle skal de ha?
- Fellesskap er et ord som gjelder på mange nivå. Det er ekstremt viktig å ha ledere som er tydelig på verdier og tydelig på retning. Hvis man skal jobbe med fellesskapende didaktikk, krever det at man jobber kollektivt over tid. Dette er ingen «quick fix». Dette er noe man må utvikle i fellesskap, og da må ledelsen både gi støtte og ha tålmodighet i prosessen, sier Restad.
Er det noen håp for klasser som har kommet «skjevt ut» der det allerede eksisterer en del mobbing?
- Jeg tenker grunnleggende at i en klasse der det er mye mobbing, er det utrygghet. Og utrygghet hindrer læring og muligheten til å skape sosial trygghet. Alle grep som bidrar til å trygge det sosiale fellesskapet vil telle positivt.
Det vil alltid være slik at utrygghet forsterker de negative dynamikkene, og grep man tar for å skape trygghet vil være positive.
Derfor er det svært viktig at man før og etter en mobbesak jobber med de sosiale mekanismene.
Dorthe Marie Søndegaard, en av de danske opphavskvinnene, snakker om at fellesskapende didaktikk handler om å vri og vende på de sosiale dynamikkene gjennom faget.
Man må jobbe med dette hele tiden, og ikke tenke at dette er sosiallæreren sin jobb, eller kontaktlæreren sin jobb. Alle lærere sammen må se på hva som kan bidra til å gi en god sosial effekt.
Fellesskapende didaktikk løser ikke alle problemer når det gjelder mobbing og krenkelser, med det kan spille en rolle i de ulike stadiene av en slik prosess, sier Restad.
