Foto: «Ukjent kvinne» av Berg & Høeg, Horten, 1895

Gi kvinnedagen aktualitet!

Tekst: Siri Ødegård

Forfatter og redaktør, Siri Ødegård, deler sine tanker om arbeidet med kvinnedagen i klasserommet. Her gir hun råd til undervisningen rundt likestilling.

Kvinnekamp i dag?

I 250 år har kvinner kjempet for rettigheter som selvstendige mennesker, lik det som gjelder for menn. Og ja visst har mye skjedd! Men kampen for jenters rett til å gå på skolen er like aktuell i dag, blant annet i Afghanistan. Arrangerte ekteskap er det fortsatt mange kvinner som må sloss mot, også i Norge. I Iran blir kvinner henrettet for å kle seg som de vil og si hva de mener. Våren 2022 tok kvinner i det norske forsvaret opp kampen mot seksuell trakassering. Og så videre ...

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars har fortsatt en rolle å spille. Med denne artikkelen ønsker jeg å gi deg som lærer inspirasjon og tips til å bruke både historien og nåtiden som utgangspunkt for å gjøre kvinnedagen og kvinnekampen relevant og spennende for elevene.

Inspirasjon og tips til undervisning

I læringsløpet "Likestillingskampen" finner du oppgaver, tekster, filmsnutter, nyhetsbaserte innslag og historiske og aktuelle kilder som kan gjøre undervisningen mer levende. Ved å la elevene kjenne på det engasjementet som har brakt oss dit vi er i dag, tenker vi oss at det kan smitte – eller i det minste øke forståelsen for at ingenting kommer av seg selv. Det er mange som har viet livet sitt for å gi kvinner og jenter den friheten vi har i dag. Her kan elevene bli kjent med mange av dem. 

Læringsløpet er satt sammen av åtte undervisningsopplegg med ulik vanslighetsgrad; noen enkle og kjappe, noen underholdende og aktuelle, og noen egner seg til fordypning og refleksjon. Her skal jeg trekke fram noen ideer til hvordan du kan bruke oppleggene i klassen.

Hva gjør Nora i Et dukkehjem?

Hvor mange elever i klassen kjenner til Nora Helmer? Hvor mange vet hvorfor hun, for mer enn 140 år siden, så seg nødt til å gå fra to små barn og en mann som elsket henne? Ta en rask runde i klassen for å finne ut hva de vet om Henrik Ibsens Et Dukkehjem (1879) og kvinners rolle den gang da.

Som en innledning til arbeidet med kvinnekamp og likestilling kan 12 minutter fra slutten av Et dukkehjem (fra 2.05.00 til 2.17.00) være et godt utgangspunkt for å gi elevene en felles historisk bakgrunn for kvinnesaken i dag. Du finner alt du trenger i læringsløpet "Likestillingskampen" på Aschehoug univers, i opplegg nr. 4, "Når hendte det?".

Del elevene i grupper på fire og start med å la dem notere ned ting som blir sagt i klippet fra Fjernsynsteateret, til mulige svar på spørsmål 2 foran. La gruppene finne fram til et svar som handler om noe mer enn at Nora er lei av mannen sin. Bruk fem minutter til å få fram hva gruppene har tenkt og svart. Oppsummer med å lese fra Grunnbok i historie, kapittel 43 side 283 i klassen.

La gruppene så besvare oppgavene som hører til opplegget "Når hendte det?". Du finner fasit i lærerveiledningen til opplegget. Vis den for klassen og la gruppene rette for hverandre.

Hvorfor tar likestilling så lang tid?

Så gjør vi et hopp til nåtid: La elevene se et lite utdrag fra Brennpunktprogrammet "Kjønnskampen" fra 2019. Du finner lenke til det i ingressen til opplegg 5, «Jeg går på skolen, ikke kall meg hore». Appellen fra de tre tenåringsjentene sier noe om dagens kvinnekamp. 

Et åpenbart spørsmål etter en slik innledning, 140 år etter at Nora gikk, og alle lovene som har gitt kvinner rettigheter på linje med menn, er: 

Hvorfor tar det likevel så lang tid ...?

Noen minutter til umiddelbare reaksjoner på det spørsmålet kan være fint. 

Opplegg 5 «Jeg går på skolen, ikke kall meg hore» som helhet byr på mange tankevekkende samtaler og oppgaver til refleksjon. Ved å bruke en økt på 45 minutter vil du også kunne la eleven få tid til å se større deler av NRK-programmet og arbeide selvstendig med oppgavene fra 1 til 6.

Til elevgrupper som trenger utfordringer, kan oppgave 2 i opplegg 6 "Aasta Hansteen og Sigrid Bonde Tusvik – den samme kampen?" være en oppfølging. Det skiller mer enn 150 år mellom de to kvinnenes engasjement. Hva kan tekstene deres fortelle oss om tiden endringer tar? Oppgavene kan gjøres hjemme og presenteres for klassen.

I maleriet «Albertine i politilægens venteværelse» gir Christian Krohg et realistisk bilde av situasjonen fra romanen når Albertine skal inn til visitasjon hos politilegen. Foto: Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques

Velg ulike innfallsvinkler til temaet

Et tips til slutt: Ta deg tid til å sjekke ut de oppleggene som vi ikke har nevnt her. Du kjenner klassen best og vet hva som kan trigge lærelysten, enten det er dagens bryllupstradisjoner og symboler, Albertine og prostitusjon, fotografiet fra 1895 som innleder læringsløpet eller paroler i 8. mars tog. 

Likestillingskampen

For deg som har tilgang til Aschehoug univers.

Logg inn med Feide

For deg som ikke har tilgang til Aschehoug univers.

Bestill prøvelisens

Rollespill om 2. verdenskrig utfordrer elevene

Dilemmaene fikk elevene til å reflektere og snakke sammen, sier Therese Bågerud om det tverrfaglige undervisningsopplegget Hvor er Anne Frank? Vi ble med da elevene skulle ha rollespill. 

Les Ubesvart anrop i klassen

Jeg leste Nora Dåsnes’ grafiske roman Ubesvart anrop kort tid etter utgivelsen i 2021. Den gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg fikk umiddelbart lyst til å bruke romanen i klassen.

Undervisningstips for å engasjere elevene

Last ned ferdig tilpassede figurer og maler og få tips til aktiviserende og utforskende læring med Aktivt klasserom.

Kvinner i krig uten klare fellestrekk

Kristin Solberg, Mari Jonassen og Geir Flikke diskuterer kvinners roller i krig under en samfunnsfagskveld i Aschehougs forlagshus.