Lysene fra klasserommene på Harstad skole er sterke og brer seg over elevene som en varm jakke når de kommer inn døra. Vi er på klasseromsbesøk hos 1.-3. trinn.
Elevene er ivrige denne første dagen etter helgen. Her på skolen skal barna ha det gøy for å lære best mulig. Derfor inneholder dagens undervisning stor variasjon, med både lek og spill, tradisjonelle metoder og digitale opplegg.
Den gode starten
- God morgen, så fint å se dere!
Stine starter klassetimen med et stort smil. Hun forteller om dagens økt. Det er stasjonsarbeid, og klassene skal deles inn i fire grupper. Hver gruppe får et kjent navn fra litteraturhistorien. Vi får følge gruppen Alexander Kielland.
Stine Flermoen er språkveileder på Harstad skole. Flermoen har mange års erfaring som lærer og arbeider med lese- og skrivekompetansen på skolen. Det er en stor og viktig oppgave.
- Jeg brenner for at alle elever skal få en god start i den første lese- og skriveopplæringa. Sammen med lærerne tilrettelegger vi for elevenes leseferdigheter og leselyst, forteller Flermoen.
Fra lesing til skriving
Klasserommet har store, lyse vinduer og veggene rundt er dekket med fargerike bokstaver og tall. Rommet tyder på mye elevaktivitet. Flermoen forteller at på skolen jobber de jevnt og trutt med både lesing og skriving.
- Det er viktig å arbeide med språk, ord og begreper for å styrke forståelse og læring, legger hun til.
I dag skal elevene arbeide med rettskriving og de «rare» lydene. Skrives det «sjegg» eller «skjegg»? spør Stine ved tavla. Vil du bli med på «sjino», kanskje?
Morsomme måter å leke med språket på
Elevene er inndelt i tre hovedgrupper etter nivåkartlegging. Dermed kan lærerne tilpasse både lærestoffet på stasjonene og de felles lesebøkene. Stasjonstrening er en fin måte å jobbe variert og konsentrert med oppgavene på.
Denne morgenen deles klasserommet inn i fire stasjoner: En ren skrivestasjon, en lesestasjon, en spill- og skrivestasjon og en stasjon hvor elevene arbeider med digitalt undervisningsopplegg på Chromebook.
Elevene finner sine gruppe og starter å arbeide umiddelbart.
På stasjonen til Alexander Kielland-gruppen arbeider de med «Trill og skriv»- oppgaven på spill-stasjonen. Det er mye latter i arbeidet med ord. De triller terning, flytter brikken og skriver ordet brikken landet på. Ordet ble «kino». De skriver ordet på hver sin blokk.
- Jeg liker best dette skrivespillet, forteller Ida. Venninnen Lotte nikker. Jentene ler og triller nye øyne på terningen. Nytt ord: «Skygge».
Jeg liker best dette skrivespillet, forteller Ida. Venninnen Lotte nikker. Jentene ler og triller nye øyne på terningen. Nytt ord: «Skygge»
Gruppen ved siden av leser boken «Apehånden». Boken er spennende og engasjerer flere av elevene. Lærer Yvonne leser høyt med innlevelse, stiller spørsmål og forklarer vanskelige ord og begreper. Det er gøy å snakke om hva historien handler om.
Klasserommet er stort, og på midten er det plassert seks datamaskiner. Her arbeider elevene rolig og konsentrert med fargerike hodetelefoner. I opplegget skal de fylle inn riktig ord i setningen. Det kan være fint å bruke bilder, lydstøtte og andre elementer som støtter opp under forståelsen.
Hjelpelærer Monja sitter klar på skrivestasjonen. Her er det papir og blyant som gjelder. Elevene får utdelt rettskrivings-ordene og må skrive fulle setninger av dem. «På skipet er det mange sjørøvere», skriver Silas. «Min skygge er svart og mørk», skriver hans klassekamerat.
Monja synes det er fint med variasjon i både oppgavene og på stasjonene.
Det virker som om de jobber mer effektivt og klarer å holde fokus lenger, sier hun. De er flinke til å spørre om noe er uklart.
Målet er at læringen her skal skje gjennom motivasjon og mestring, forteller Flermoen.
Vi må knekke lesekoden – sammen!
Det er åtte andre barneskoler i Harstad kommune. De samarbeider tett, og språkveilederne møtes jevnlig. Flermoen ønsker at alle elever - uansett skole - skal møte de samme tiltakene til begynneropplæringen i lesing og skriving.
Barns viktigste utviklingsarena er hjemmet, og barnets aller viktigste relasjoner er ofte til foreldre og foresatte. Når barn strever med lesing, må vi styrke foreldrene. Skolen arbeider derfor tett med foreldre og foresatte. Hver høst blir foreldregruppen veiledet i arbeidet med lesing og skriving. Noen klasser har også leselogg. I leseloggen kan foreldrene skrive hvordan arbeidet med lesingen går hjemme, og gi beskjed til språkveileder eller lærer.
- Vi vil gi foreldrene verktøy som styrker dem i å hjelpe elevene, og gjøre dem til enda bedre leseveiledere for egne barn.
Her får du Stine Flermoen sine råd til hvordan dere kan veilede elevene og barna videre i lese- og skriveutviklingen:
- Vis interesse: Oppmuntre til lesning og skriving gjennom å vise interesse og engasjement.
- Gjør det morsomt: Fortellinger og eventyr, tegneserier eller fakta? La barna selv velge hva de vil lese. Dette vil gi dem en følelse av autonomi og ansvar. Velg noe som appellerer til barnets interesser og nivå. Skolen kan ta seg av det faglige.
- Vær tålmodig og gi positiv feedback: Barn lærer i ulikt tempo. Snakk positivt om lesing og gi dem feedback på deres lesing og skriving. Dette vil motivere dem til å fortsette å jobbe hardt og forbedre seg.
- Les bøker sammen: Velg interessante bøker dere kan lese sammen. Er det mye tekst, kan dere fokusere på én del av historien og snakke omkring den. Dette vil hjelpe dem å engasjere seg i historien og utvikle sin forståelse av det som blir lest.
- Les høyt: Høytlesning kan være lurt – og gøy! Les og snakk sammen om det som skjer i boka.
- Dra på bibliotekene: Besøk biblioteket på skolen din eller dra til ditt lokale folkebibliotek. Velg bøker sammen.
Hva er en språkveileder?
Som språkveileder kan du gi individuell eller gruppebasert undervisning, tilby tilbakemeldinger og råd på skriftlige arbeider eller muntlige presentasjoner, og gi veiledning på hvordan man kan forbedre sin språklige selvtillit og uttrykksevne.
