Dysleksi: Hva kan du som foresatt gjøre?

Pia startet på skolen med friskt mot, seks år gammel. Hun gledet seg til å få lekser, men mest av alt gledet hun seg til å bruke det nye pennalet sitt. De første ukene gikk fint. Foreldrene så en spent og glad førsteklassing.

Men, etter ganske kort tid merket foreldrene til Pia at hun brukte veldig lang tid på å huske lyder og bokstaver. Det ble etter hvert også vanskelig å motivere Pia til å jobbe med leksene. Matteoppgavene gikk unna som en vind, men leseleksa var et ork.  

Foreldrene til Pia tok kontakt med læreren, og fortalte at de var bekymret. Læreren til Pia tok bekymringen til foreldrene på alvor, men delte nok ikke bekymringen selv. Første tiltak ble å gi Pia en lettere leselekse. Det gjorde leksesituasjonen enklere, men foreldrene merket fortsatt at Pia sleit med lesingen.  

De blir usikre, har Pia dysleksi? 

Hva er årsaken til dysleksi? 

I likhet med Pia i eksempelet ovenfor, er det mange barn som sliter med lesing og skriving. Årsaken til at det er slik, kan være mye forskjellig: 

Det kan være metoden skolen bruker.  

Det kan være at barnet trenger mer trening. 

Det kan være noe med synet, eller hørselen. 

Det kan være at barnet har lese-og skrivevansker, ofte kalt dysleksi. 

Vi vet at så mange som 15–20 % av elevene sliter med lesing og skriving, alle de har ikke dysleksi. Men, ca. 5–7% av befolkningen har dysleksi. Det er omtrent 1–2 elever i hver klasse.  

Har barnet mitt dysleksi?  

Om du er bekymret, anbefaler jeg deg å snakke med kontaktlærer til barnet ditt. De to første årene på skolen er det helt normalt at en del barn trenger tid og øving. Vær klar over at alle skoler plikter å gi intensiv trening for de barna som henger etter i lesing, skriving eller regning. 

Skolen kan ikke gjette din bekymring, den må du dele.

For deg som har dysleksi selv, eller som har det i familien, er det ekstra viktig at du informerer om dette. Dysleksi er svært arvelig. Barn med dysleksi i familien bør bli ekstra fulgt opp fra første skoledag.   

Hvis barnet ditt er ferdig med den første begynneropplæringen, men fortsatt sliter, må det utredes videre. Det er viktig at skolen ikke venter med tiltak, men at disse settes inn også i mellomtiden av en utredning.  

Dessverre er det mange som får diagnosen seint. Det er ingen fordeler med det. Det er aldri for seint, men effekten av tiltak blir ofte dårligere når en venter. Dette kan ofte gå ut over både motivasjon og selvfølelsen.  

Tilbake hos Pia delte foreldrene sin bekymring med skolen allerede på 1.trinn. Det ble flere møter, mer trening og flere tårer over lekseboka. Etter hvert så også lærerne til Pia at hun slet med lesing og skriving. På 3.trinn krevde foreldrene utredning. Det resulterte i at Pia fikk diagnosen dysleksi.  

Tiltak og tilrettelegging for lese– og skrivevansker  

Det er fort å tenke at det å få en diagnose løser alt. Slik er det ofte ikke.  

Foreldrene til Pia fant fort ut at det var smart å skaffe seg kunnskap og informasjon selv, slik at de kunne støtte Pia. Skolen tok tak, og de fikk til en tilrettelegging som gjorde at hun mestret skolen på en bedre måte.  

Her har skoler veldig forskjellig praksis. Noen har klare og tydelige rutiner både på tilbakemelding, opplæring og samarbeid. Andre har mindre fokus på dette.  

Her er mine råd for å få til et godt samarbeid med skolen: 

Ha et møte der dere som foreldre får en grundig tilbakemelding på hva utredningen viser. Hva sliter barnet med, men enda viktigere: Hva er barnets sterke sider? Ofte ligger løsningen i de sterke sidene.

Et eksempel kan være: Har barnet god lyttekompetanse? Da er det viktig å ha tilgang til lydstøtte, enten gjennom lydbøker eller digitale bøker. Det finnes også gode talesynteser på alle digitale enheter.

Bli enige med skolen om hva slags tiltak som skal settes inn. (Se min liste med de vanligste tiltakene lengere ned i artikkelen). 

En del skoler lærer opp både barn og foreldre på de digitale verktøyene barnet trenger å kunne. Når en har dysleksi, er det viktig å ha god lese- og skrivestøtte. Det finnes flere slike programmer. Skolen bør informere og lære opp på disse.

Barnet det gjelder må få en god forklaring på hva dysleksi er, og hva som skal skje.

Husk å evaluere tiltakene, justeringer kan ofte være viktig. 

Hva er vanlige tiltak? 

Her har jeg listet opp de mest vanlige tilretteleggingene:

• Lesetrening på riktig nivå. Sjekk at treningen gir effekt. «Hvis en metode ikke fungerer må en bytte metode, en kan ikke bytte ut ungen.» 
• Lekser skal også tilpasses, ikke i mengde, men i form.  
• Alt fagstoff skal være tilgjengelig på lyd, hvis en bruker tekst på papir. 
• Bruke tastatur, med tilgang på lese- og skrivestøtte når en skriver. 
• Diktering, eller tale til tekst er et godt alternativ å bruke.  
• Tilrettelegging på prøver og eksamen.   

Husk: Mennesker med dysleksi er ikke like. Derfor må en alltid ta utgangspunkt i den enkeltes utfordringer, og styrker. 

Skaff deg kunnskap om dysleksi 

For å få til et godt samarbeid er det en fordel at både skolen og foreldrene har kompetanse og følger opp. Det er fort å bli usikker på om hva slags krav en kan stille, det kan gjelde krav en setter til barnet sitt. Men det kan også gjelde krav til at skolen tilrettelegger.

Jeg vil anbefale et medlemskap i Dysleksi Norge, en brukerorganisasjon som har mye å by på. Både medlemsaktiviteter og kurs, men også juridisk bistand og flotte medlemssider. Det å snakke med andre i samme situasjon er ofte en styrke.  

Husk: Det nytter!