Hvordan gi elevene politisk forståelse før et valg?

Den demokratiske tilbakegangen som utspiller seg, foregår gradvis. Det er ikke nødvendigvis slik at autoritære krefter bare vinner fram gjennom tradisjonelle trusler mot demokratiske regimer som statskupp eller valgfusk. Det vi ser nå er at folkevalgte politikere bygger ned demokratiske institusjoner som beskytter minoriteter og menneskerettigheter over tid. Dette skjer gjennom politiske partier som vinner demokratiske valg og huler ut demokratiet ved å gi mer makt til seg selv som styrende parti.

En gavepakke for demokratiopplæringen

Dette er en prosess som er ødeleggende for demokratier, men en gavepakke for demokratiopplæringen. Demokratisk valgte politikere som går til angrep på pressefrihet og organisasjonsfrihet, eller som begrenser minoriteters muligheter for innflytelse i samfunnet, er tydelige eksempler på hvordan et demokrati gradvis kan få mindre demokratiske trekk.

I klasserommet kan eksemplene brukes til å utforske og nyansere demokratibegrepet. For forskning har pekt på at det politiske systemet i Norge blir presentert for elever som et perfekt representativt demokrati (Børhaug, 2014). Men i et demokrati kan ikke demokratiet i seg selv være udiskutabelt og stilt utenfor all kritikk. Når demokrati blir framstilt som en udiskutabel verdi, dikotomisk, i svart eller hvitt, blir det lettere å ta demokratiet for gitt. Da blir det også vanskeligere å kjenne igjen trusler mot et demokrati i gråsonene.

Kunnskap om hva et demokrati er og kan være

Dette er i motsetning til læreplanens intensjon der det i overordnet del står at: «Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge». På vg1 er det ni kompetansemål knyttet til det tverrfaglige temaet, og disse handler blant annet om «å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i».

Vi må derfor ha kunnskap om hva et demokrati er og kan være. Ulike demokratisyn gir forskjellige svar, som igjen får implikasjoner for demokratiopplæringen.

Valg spiller en viktig rolle

Uavhengig av demokratisyn, spiller valg en viktig rolle i demokratiopplæringen. «Voter education» er ofte samfunnskunnskaps bidrag i undervisningen (Børhaug, 2005). Elevene studerer partiprogrammer, for så å finne ut hvordan de kan fremme sine interesser gjennom partier. Velgeropplæring kan ta ulike former, men målet er at elevene skal orientere seg og finne ut hvilket parti som best representerer deres interesser. I kompetansemålene på vg1 blir dette knyttet til ideologi. Å arbeide med politiske ideologier i teori og praksis kan si mye om hvor våre meninger kommer fra, og det kan hjelpe til med å sortere andres. Det kan også gi muligheten til å bryne seg på ulike perspektiv, bli bevisst egne interesser og verdier, og dermed stå stødigere i egne meninger.

Eller det kan føre til at du vurderer å endre mening om et politisk spørsmål.

Meningsdanning og meningsbrytning

Klasserommet er en møteplass der meninger kan brytes og dannes. Elever møtes på tvers av syn, bakgrunn og interesser. En læringsaktivitet som kan bidra til perspektivtaking, er rollespill. Den amerikanske samfunnsfagdidaktikeren Jane Lo argumenter for at gjennom rollespill kan elever prøve ut meninger og perspektiver. Gjennom prosessen får de mulighet til å revidere egne ideer i møte med andres.

I artikkelen «Bridging the polarizing divide» fra 2018 analyserer hun eleverfaringer fra en simulering av et presidentvalg i et amerikansk klasserom. I dette undervisningsopplegget tar elever på seg ulike roller som politikere, lobbyister, media og publikum. De driver valgkamp, holder pressekonferanser og skriver taler. Undervisningen består altså av alt som ligger foran selve valget i tillegg til selve stemmegivningen. Det gjennomføres blant annet en del arbeid i forkant med å finne ut hva politikerne mener om saker, før elevene kan skrive innholdet i pressemeldinger eller holde taler.

Elever i rollespill får utvidet perspektivet

Muligheten til å prøve ut ulike perspektiver i rolle gjør at elevene i større grad respekterer andres syn. Å plassere elevene strategisk i ulike roller, kan dermed være et grep som utfordrer elever til å finne ut mer om «den andre siden». Et annet poeng med rollespill, er at når alle er i rolle, kan elevene delta uten å føle at de må inneha en bestemt mening fra før. Det er viktig, for det er ikke alltid at elevene har en mening, et engasjement eller kunnskap om de politiske sakene de blir invitert til å diskutere i klasserommet. Det er det vi som lærere i samfunnskunnskap bidrar med.

Gi elevene erfaring med velgerrollen

Når det gjelder velgeropplæring, er det også mange som tenker på elevråd og elevrådsvalg som en velgerrolle-erfaring. Det er derimot ikke slik at elevrådet har styringsmyndighet (Børhaug & Dahle, 2023). Det er også begrenset hva elevrådet kan mene noe om. Å undersøke elevdemokratiet på egen skole, med utgangspunkt i demokratiteori, kan synliggjøre og utfordre hva elevrådets rolle er og kan være. En metodisk inngang til å utforske dette kan være å sammenligne elevrådet på skolen med andre politiske systemer. Hva er mest demokratisk: Norge eller skolen din?

Skolevalget gir også elever erfaring med velgerrollen. Samtidig viser forskning at elevene deltar i skolevalget fordi det er en oppgave de har fått av læreren – og de gjør som de får beskjed om (Borge, 2020).

Er jeg en som deltar i valg?

Statsvitere er interessert i hva folk stemmer og hvorfor de stemmer som de gjør, men et annet og viktig spørsmål er knyttet til hva elever lærer om hvorfor de skal delta i det hele tatt?

Her er det ulike perspektiver som kan bli utforsket i klasserommet, også i tilknytning til skolevalget. Litteraturen peker på flere individuelle motivasjonsforklaringer. Det kan handle om å fremme egne interesser og påvirke resultatet i ønsket retning, å opprettholde demokratiet (plikt) / være en god medborger (norm) eller å markere egen identitet – jeg er en som deltar i valg.

Skolevalget er altså en mulighet for å uttrykke og bli kjent med politiske preferanser blant unge. Det er for eksempel mulig å la valgresultatet få større plass på skolen. Hvem vant egentlig skolevalget, og hva mener elevene om hvordan samfunnet skal være? Hvordan kan ungdom gå fram for å ha innflytelse på politiske spørsmål?

Å se sin egen rolle i demokratiet

Et samfunns demokratiske beredskap er avhengig av at samfunnsmedlemmene har god kunnskap om og forståelse for demokrati- og medborgerskap. Slik kan vi ruste oss mot gradvise trusler mot demokratiske institusjoner. I den sammenheng er det nødvendig å også stille spørsmål ved hvor godt et demokrati fungerer, og ikke bare ta for gitt at det gjør det. Da er det lettere for elevene å se sin egen rolle i å ivareta og videreutvikle det.

En tilstandsrapport av det norske demokratiet konkluderer med at det «ikke bare er av høy kvalitet, men at det sannsynligvis også er ganske motstandsdyktig mot autoritære utfordringer av ulik karakter» (Knutsen, Dahlum, Allem, Hagfors, Klausen, Søyland og Wiig, 2023). De peker imidlertid på at det også er svakheter, for eksempel at det er en høy andel av bosatte i Norge som ikke har stemmerett, spesielt ved stortingsvalg.

8. september er det stortingsvalg i Norge. Spør du chatbotene, som i økende grad blir brukt som informasjonskilder for unge, gir de varierende svar på dette, både 13. og 14. september ble foreslått (Schia, 2025). Det er dumt å komme for sent til valget når du først har bestemt deg for å stemme.

Men de aller fleste unge har ikke stemmerett.

Er det en trussel mot demokratiet?