Gi elevene gode leseopplevelser
Både foreldre og lærere ønsker gjerne at barna skal bli lystlesere, men vi må innse at det er faktisk ikke slik at alle blir det. Det vi skal strebe mot, først og fremst, er at barna skal bli gode funksjonelle lesere, det vil si strategiske lesere med god leseflyt og forståelse. Hvis barna i tillegg blir lystlesere, er det en kjærkommen bonus, som vi kan bidra til gjennom å gi gode leseopplevelser.
I enhver klasse utvikler det seg en egen kultur for lesing, og her har du som lærer en svært viktig påvirkningsmulighet. Jeg har alltid satt av rikelig tid til høytlesing, faktisk gjennom hele skoleløpet. Det samler elevene rundt gode litterære opplevelser, der vi gjennom samtale og lek deler følelser og undring og nysgjerrighet rundt boka og videre lesing. Her stiller alle elevene likt, uavhengig av hvilket nivå de er på i egen lesing.
Hvordan angripe en tekst?
Men så skal elevene lese selv, og vi vet jo alle at det er svært ulike leseferdigheter i en klasse. Da er utfordringen å få til en kultur med aksept for at elevene ikke alltid leser det samme eller like mye. Noe er likevel felles: Den gode opplæringen i hvordan man angriper en tekst, uavhengig av nivå. Dette har jeg alltid arbeidet med i felles klasse først, for noen tekster er jo felles lesing for elevene. Da innleder jeg med en felles samtale:
- Se på overskriften, hva tror dere teksten handler om?
- Hva vet du om dette temaet fra før? Fortell.
- Er det en underoverskrift som forteller oss noe mer?
- Hva forteller illustrasjonen oss om innholdet?
- Tror du dette er en fagtekst eller en mer fabulerende tekst?
Det samme kan gjøres med en bok, naturligvis, der man ser på omslaget, inkludert tittel og baksidetekst. I tillegg pleier jeg å ha plukket ut noen ord og begreper fra teksten som vi snakker om i forkant. Å aktivere elevenes forkunnskaper og skape nysgjerrighet, vil gjøre det enklere å begynne på og å fullføre lesingen. Elevene er forberedt.
En slik «førlesingsfase» kan virke veldig opplagt, samtidig har vi lett for å glemme den. Men ved å stadig gjenta den, er det større mulighet for at elevene også bruker førlesingsfasen aktivt ved individuell lesing.
Elevene må ha tekster tilpasset eget nivå
Noen elever er veldig opptatt av mengdelesing og at bøkene skal virke avanserte, kanskje mest for å kunne framstå som en leser på høyt nivå. Dette er gjerne elever som nettopp har behov for mer tilpassede tekster. Men vi gjør elevene en bjørnetjeneste hvis vi gir dem for vanskelige tekster, og hvis vi tilstreber en lesehastighet som forstyrrer leseforståelsen. Det vi oppnår da, er at eleven gjetter både når hen kommer til vanskelige ord, og når det gjelder innhold. All energien brukes på den tekniske lesingen, avkodingen, det blir ikke mye igjen til forståelse.
Men begge deler må til for å bli en funksjonell leser. En lesing der all energien brukes på avkoding, gir eleven svært lite utbytte, og det hindrer også elevene å integrere egen kompetanse, erfaring og kunnskap i leseprosessen. Jeg har tenkt at det kan sammenlignes med å skulle lese en tekst på et språk man ikke behersker.
Det er altså avgjørende at elevene får tekster som er tilpasset deres nivå. Det beste er naturligvis at teksten også handler om et tema som engasjerer, ettersom vi vet at dette gjør tilnærmingen langt enklere og motivasjonen øker. Jeg har derfor alltid hatt et mangfold av småbøker og andre bøker i klasserommet, slik at alle elever skal kunne få en bok som passer. Samtidig har elevene ikke fått velge helt fritt, men har fått veiledning. Det betyr ikke at en elev i 3. klasse som gjerne vil lese Harry Potter, aldri får nærme seg en slik bok, men den boka er ikke til leseopplæringen. Den er den ekstra lesingen, f.eks. i sofaen hjemme, gjerne som høytlesing.
Det er nyttig å lese en tekst flere ganger
Gode lesestrategier handler naturligvis ikke bare om førlesing, men også om hvordan man jobber med teksten underveis. Vi må oppdra elevene til å utvikle gode strategier for å lese vanskelige og ukjente ord. Er ikke ordet en del av deres «ortografiske leksikon», er det ikke automatisert, og leseren må lydere ordet, ikke gjette. Kanskje er begrepsinnholdet også ukjent, og man må få hjelp til forklaring. Da er det en fordel å møte samme ord flere ganger, gjennom repetert lesing. Svært mange elever har nytte av å lese en tekst flere ganger, det gjelder lesere på alle nivåer. Med økt leseerfaring, som i praksis betyr at ordet leses mange ganger i en tekst, øker også hastigheten for hvor fort man klarer å identifisere ordet og leseflyten blir bedre. Jeg pleier derfor å ha repetert lesing som en fast del av lesetreningen.
Stopp opp underveis
Et annet moment er å venne elevene til å stoppe opp underveis i teksten. Dette pleier jeg å gjøre som en felles øvelse, gjerne i gruppe, og mange ganger, knyttet til en felles tekst:
- Hva handlet dette avsnittet om?
- Hvis avsnittet skulle hatt en egen overskrift, hvilket forslag har du?
- Fikk du vite noe nytt, som du ikke visste fra før?
- Hvilke ord og begreper må forklares?
- Kan du formulere to spørsmål til innholdet?
Arbeider elevene individuelt etterpå med tekster, enten det er på papir eller digitalt, kan du legge inn stopp-tegn flere steder og formulere noen spørsmål. Slik hjelper du elevene med å overvåke sin egen leseforståelse.
Det er naturlig nok ulike aspekter ved leseforståelse: Det enkleste er å hente informasjon direkte ut av teksten. Mer avansert er det å tolke og kombinere informasjon, og ikke minst det å reflektere rundt form og innhold.
Elevene kan faktisk jobbe individuelt med samme tekst, men med de ulike aspektene. Dette har jeg lagt vekt på i serien Leseforståelse, der det er ulike nivåer på spørsmål og oppgaver knyttet til tekstene. Det er naturligvis mange måter å gjøre dette på. Læreren må finne ut hva som fungerer i sin klasse.
Hvordan kombinere avkoding med forståelse?
Min erfaring er at jo tidligere du oppdager hva elevene sliter med, og jo raskere du setter inn tiltak, jo større er muligheten for at elevene etter hvert vil bli funksjonelle lesere. Mye kan gjøres før vi kommer til spesialundervisning. Strategien «å vente og se» kan være en farlig vei å gå. Men dette mener jeg ikke at vi skal forsere elevenes leseopplæring. Vi vet at barn lærer i ulikt tempo og på ulike måter. Alle har krav på tilpasset undervisning. Men vi skal være årvåkne! Det er krevende, men leseopplæring er krevende. Og utrolig spennende og engasjerende!
