Heldigvis var jeg forberedt på en krevende økt. Forholdene lå absolutt ikke til rette for en lang forelesning, og elevene var for slitne til å jobbe individuelt. Nå trengte jeg noe som kunne samle oppmerksomheten til klassen, og kanskje også tenne en gnist hos elevene.

Undervisningsopplegget

Hvordan kan man få elevene til å oppleve at retorikk er noe som angår dem? Undervisningsopplegget «Den retoriske situasjonen» på Grip teksten er utformet nettopp for å vise at retorikk både er en praktisk ferdighet og et nyttig analyseverktøy. 

Opplegget er bygget opp rundt to filmer der Jon Opedal Hove, medforfatter av Grip teksten 2 og lektor ved Fyllingsdalen vgs., forklarer hvordan retoriske ytringer er en viktig del av hverdagslivet. 

Filmene er rike på aktuelle eksempler som elevene kan relatere til: Hvorfor bør du ikke spørre moren din om ekstra ukepenger mens hun er i ferd med å betale regninger i nettbanken? 
Hva fikk Tottenham-spilleren Dele Alli til å gå ned på kne før en fotballkamp i 2020? 
Og hva var egentlig formålet med takketalen bloggeren Kristin Gjelsvik holdt under Vixen Awards samme år? 

I den første filmen forklarer Opedal Hove hva som menes med den retoriske situasjonen: Når vi ytrer oss retorisk, forsøker vi alltid å løse et problem. Publikum for ytringen er de som kan hjelpe oss å løse problemet, mens rammene rundt ytringen både skaper muligheter og begrensninger.

Etter å ha vist den første filmen, ba jeg elevene om å komme på en situasjon der de selv hadde ytret seg for å løse et problem. Hvem var publikum, og hva var rammene for ytringen? Overraskende mange hender ble rukket i været. Etter en runde i klasserommet, kunne vi slå fast at det å løse små og store problemer ved hjelp av retoriske ytringer er en sentral del av hverdagslivet. 

Forholdet mellom form og innhold

I den andre filmen tar Opedal Hove utgangspunkt i en «takketale» Kristin Gjelsvik holdt under Vixen Awards i 2020. Når jeg setter «takketale» i anførselstegn, er det nettopp fordi Gjelsvik i denne talen valgte å gå hardt ut mot norske bloggere. Hun mener at de bidrar til å fremme usunne kroppsidealer som spesielt rammer unge jenter. 

Det er to grunner til at denne talen egner seg godt i klasserommet: For det første er Gjelsvik en blogger som mange av elevene kjenner til, og de fleste hadde også hørt om talen fra Vixen Awards. For det andre er det et påfallende misforhold mellom form og innhold i denne talen, noe som gjør den morsom å diskutere og analysere. 

Et fleksibelt undervisningsopplegg

På Aunivers.no er filmene til Opedal Hove rammet inn av forklarende tekster og oppgaver. Disse kan både leses og løses av elevene, men i denne korte økten valgte jeg heller å vise fram hele opplegget på lerret, og bruke tekstene og oppgavene som «støttehjul» i diskusjonen med elevene. Denne fleksibiliteten er noe jeg setter stor pris på med digitale læremidler. 

Opplegget om retorikk avsluttes med en analyseoppgave, der elevene skal utforske og analysere et Instagram-innlegg for Røde kors. Dette innlegget egner seg godt for en retorisk analyse, men denne gangen ville jeg bruke et mer aktuelt eksempel. 

FIFA-presidentens tale: VM i patosappell?

Noen dager tidligere hadde nemlig presidenten for FIFA, Gianni Infantino, holdt en tale der han forsvarer den mildt sagt omdiskuterte tildelingen av fotball-VM til Qatar. Da jeg hørte talen første gang, tenkte jeg med én gang at dette var en gavepakke til en lærer som skal undervise i retorisk analyse: Talen til Infantino er fylt til randen med følelsesladede ord og eksempler, og fremføringen er inderlig. I innledningen identifiserer han seg med en lang rekke utsatte grupper i verdenssamfunnet: «Today I feel Qatari. Today I feel Arabic. Today I feel African. Today I feel gay. Today I feel disabled. Today I feel like a migrant worker.» 

Som retorisk ytring er talen til FIFA-presidenten meget interessant: Hva slags påtrengende problem forsøker Infantino å løse? Hvilket publikum retter han seg mot, og hvordan kan de løse problemet? Hva er egentlig rammene for en ytring som blir kringkastet til en hel verden i tradisjonelle og sosiale medier? Og er denne patosfylte talen aptum, altså passende, når vi vet at fotball-VM har blitt tildelt en diktaturstat som i liten grad respekterer menneskerettighetene?

Disse spørsmålene ble utgangspunktet for en avsluttende diskusjon i klasserommet

Frihet i undervisningen

Da jeg gikk inn i klasserommet denne dagen, visste jeg hva jeg skulle undervise i, nemlig retorisk analyse. Jeg visste også at opplegget om retorisk analyse på Aunivers.no skulle være bærebjelken i økta. Jeg var godt kjent med innholdet i de to filmene, og jeg hadde bestemt meg for at diskusjon skulle være den viktigste metoden for å formidle fagstoffet. 

Ut over dette hadde jeg ikke planlagt i detalj hvordan økta skulle forløpe. Det at jeg hele veien kunne støtte meg på opplegget på Aunivers.no, ga meg en uvurderlig frihet i klasserommet. 

Jeg mener at det er spesielt verdifullt å kunne vise korte undervisningsfilmer til elevene. Det å slippe til andre ansikter, andre stemmer og friske ideer er med på å åpne opp mange nye dører til fagstoffet. Denne formen for faglig påfyll er spesielt verdifull når elevene er slitne etter en lang skoledag sent i november.