Vi tok en prat med seniorrådgiver og underviser ved 22. juli-senteret, Stine Furan.
Hva er 22. juli-senteret?
22. juli-senteret åpnet i 2015 som et midlertidig informasjonssenter, men er nå et permanent minne - og læringssenter.
Ganske raskt etter senteret åpnet i 2015, så man et stort behov fra lærere og elever om å lære mer om 22. juli. Som resultat av dette kom det første undervisningsopplegget fra 22. juli-senteret i 2016: «Hva skal vi lære bort om 22. juli?». I dag har 22. juli-senteret flere undervisningsopplegg i senteret og som tilgjengelig ressurs på nettsiden, sier Furan.
Hvordan kan man undervise om 22. juli?
Jobb gjerne med 22. juli tverrfaglig – i for eksempel norsk, samfunnsfag eller kunst og håndverk. Arbeid med det sammen med kollegaene dine og samarbeid om undervisningen, særlig hvis dere går gjennom 22. juli, men også tilgrenset tematikk, i ulike fag.
Her på senteret har vi også et mandat som det kan være fint for lærere å forholde seg til:
- Vi skal invitere skoleelever inn i samtalen om 22. juli, og la de være aktivt deltakende om forhandlingene til betydningen av 22. juli i dag og i fremtiden.
- Vi anbefaler lærere å tilrettelegge godt for elevene, 22. juli har mange koblinger.
- Man skal tilrettelegge for en diskusjon om 22. juli i lys av historiske, samtidige, nasjonale og globale fenomener og hendelser.
- Man skal hjelpe elevene å manøvrere seg i dette landskapet, og være en fasilitator - som lærer trenger man ikke kunne alt.
- Inkluder de unge stemmene i arbeidet med å utvide fortellingen om 22. juli, og tilrettelegg for at den generasjonen får eierskap til historien.
- Jobbe for at elevene føler at de har handlingsrom og mulighet til å mestre, unngå håpløshet. Knytt tematikken til det som er relevant til deres liv.
Hvilke temaer bør man prioritere?
Først og fremst anbefaler vi å gå gjennom hendelsesforløpet til terrorangrepet 22. juli. Hva skjedde, hvor og når?
På 22. juli-senteret prøver vi å hjelpe elevene med å dele det inn i tre deler: Vi sier at terrorangrepet var et angrep Arbeiderpartiets fortid, nåtid og fremtid. Nåtid, ved å angripe regjeringskvartalet. Arbeiderpartiets fremtid, som var ungdommene på Utøya – de som skulle bli fremtidens Arbeiderpartipolitikere.
Og et siste mål: et ønske om å angripe Arbeiderpartiet sin fortid, gjennom å planlegge et angrep på Gro Harlem Brundtland.
Det er viktig å snakke om begge åstedene, både regjeringskvartalet og Utøya. Hvis man ikke snakker om angrepet på regjeringskvartalet, så tar man vekk deler av ideologien bak angrepet – at det var et målrettet angrep på Arbeiderpartiet. Det er et symboltungt angrep å plassere en bombe utenfor statsministerens kontor, og det var et målrettet angrep.
Konspirasjonsteorien Eurabia
På 22. juli-senteret prater vi også med elevene om at terroristen Anders Behring Breivik er en høyreekstremist, at han er anti-demokratisk, anti-feminist og anti-islam.
Videre tror Breivik på en konspirasjonsteori som heter Eurabia, denne bør man forklare kort for elevene. Her på senteret prater vi også med elevene generelt om konspirasjonsteorier, samtidig som at vi også dekonstruerer dem, forteller Furan.
For eksempel: Hva er egentlig en konspirasjonsteori? Og hvilke konspirasjonsteorier har dere hørt om? Hvordan er de bygd opp? Hvorfor tror noen på konspirasjonsteorier?
Mange elever lurer også ofte på hvordan dette kunne skje, og hvordan Anders Behring Breivik ble radikalisert. Det er viktige samtaler å ta med elevene, og kan fint gjøres i forbindelse med at man snakker om ideologien og konspirasjonsteorien som Breivik tror på. På 22julisenteret.no har vi lansert et undervisningsopplegg som handler om årsaker til terroren 22. juli, som kan gjennomføres i klasserommet.
Perspektiver på 22. juli
Det er mange perspektiver på 22. juli som kan være relevante å ta opp i klasserommet. Etter man har gått gjennom hendelsesforløpet kan man gjerne høre litt hva elevene er opptatt av og interessert i. Noen kjenner kanskje noen som er berørt av 22. juli, kanskje har dere et minnested i kommunen deres. Sett gjerne 22. juli på timeplanen i sammenheng med andre tematikker, for eksempel andre terrorangrep, hatprat, psykisk helse, etc.
Hvordan skape et trygt klasserom?
For å skape et trygt klasserom for å snakke om 22. juli og andre lignende tematikker anbefaler vi at du forbereder elevene dine godt i forkant av undervisningen på at dere skal prate om 22. juli - si gjerne ifra hjemme slik at foreldrene vet om det, i tilfelle det kommer spørsmål med hjem. Sist, men ikke minst; forbered deg selv. Snakk gjennom hendelsesforløpet med en kollega, og se gjerne filmer, les tekster du har tenkt å bruke i klasserommet før du tar dem med inn. Tilrettelegg for at elevene får snakket om det de er opptatt av og har spørsmål om, og at de finner ut av det de er interessert i og hva de er bekymret for.
Siden de fleste unge i dag har ikke egne minner, kan det være lurt å åpne med følgende spørsmål: «Hva har dere hørt om 22. juli?» Dette vil gi mulighet til å skape et trygt rom, der det ikke er farlig eller feil hvis elevene sier noe som ikke stemmer, eller som kan oppfattes kontroversielt. Hvis man har «hørt» noe, trenger man ikke stå like mye til ansvar for det man legger frem. På denne måten får man kartlagt hva elevene er interessert i, og man «åpner rommet» for at det ikke finnes noe galt å spørre om.
