La elevene eksperimentere med endring

Klasserommet er en fin arena for å snakke om årsakene til klimaendringene, og hvilke klimatiltak vi som enkeltpersoner kan gjøre i hverdagen. 

Å la elevene eksperimentere med endring er en fin inngang til læring om hvordan de kan bidra til å endre klimakrisen på sikt. 
Gjennom et endringsprosjekt kan du utfordre elevene på det de tar for gitt. Sånn kan de begynne å lære hvordan individuelle og kollektive overbevisninger kan endres over tid. 

Å lytte til hverandre

Våre antakelser og verdenssyn påvirker hvordan vi ser på problemer – og løsninger. 

Hvis vi tar for gitt at vi vet hva problemet er, kan vi samtidig gå glipp av nye, kreative løsninger. Å lytte til hverandre i klasserommet, kan lære oss hvordan andre ser på problemene og løsningene. 

Et raskt Google-søk gir mange forslag på individuelle, praktiske klimatiltak som kan gjøres i hverdagen: 

Reis kollektivt. Bruk handlenett. Spis mindre kjøtt. Resirkuler. Kjøp mindre.

De fleste individuelle klimatiltakene handler om å endre vaner. Dette er viktig, men hvordan kan vaneendring kobles til samfunnsendring – uten å fordele skyld eller spre frykt blant elevene? 
Det kan være utfordrende å jobbe med vaneendring uten å individualisere og overforenkle et komplekst samfunnsproblem. 

Heidi Arctander er utdannet samfunnsgeograf og jobber i cCHANGE blant annet med endringsverktøyet cCHALLENGE. Det er utviklet av Professor Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo og basert på flere tiår med forskning på samfunnsendring og klima. cCHANGE gir kunnskap, veiledning og perspektiver på hvordan man kan aktivere den viktigste løsningen på klimaendringer som finnes – nemlig mennesker.

Erfaringsbasert forståelse for hvordan alt henger sammen

Å høre noen snakke om endring er noe helt annet enn å oppleve endring selv. Vi trenger praktiske løsninger som reduserer utslipp. Men er det alt vi trenger? Ikke helt. Klimaendringene viser også at systemene våre, som økonomien eller styresett, ikke fremmer en trygg og bærekraftig framtid. Vi har laget systemer for transport, mat og klær som slipper ut enorme mengder klimagasser. Vi har i stor grad basert økonomien vår på vekst, masseforbruk og fossil energi. Dette gjør at vi kan kjenne oss låst fast i de eksisterende systemene og forbruksmønstrene. Men systemendring handler også om kultur, verdier og verdenssyn. De systemene vi har i samfunnet har nemlig ikke kommet av seg selv, men er et resultat av måten vi forstår verden på, verdiene vi har og prioriteringene vi gjør – både individuelt og som samfunn. 

Når vi gjør en endring i vårt eget liv, får vi kjenne på kroppen hvor lett eller vanskelig forandring kan være

Erfaring med endring i eget liv kan gi en forståelse av hva som skal til for å skape forandring i samfunnet. Gjennom eksperimentering skjønner elevene hvordan «alt henger sammen med alt». De får utforske hva de bryr seg om, hvordan de har det, og hvordan samfunnet fungerer. Fordi når vi prøver å løse ett problem, møter vi mange barrierer.

Diskuter med elevene: 

  • Hva ønsker du å endre i eget liv? 
  • Hvordan kan du knytte denne endringen til andre problemer? 
  • Hvilke verdier blir styrer samfunnet/systemene som skaper disse problemene?  

Styrk fellesskapet og mestringen i klasserommet

Endring er sosialt. Vi mennesker er sosiale av natur. Vi påvirker hverandre hele tiden. Men det er mange måter å påvirke på; å inspirere er ganske annerledes enn å overbevise. Blir vi overøst med harde fakta og argumenter kan det gjøre at vi trekker oss unna eller forsvarer oss. Svært få liker å føle at de blir endret av andre. 

Å gjennomføre et endringsprosjekt i en gruppe (som klasse, trinn eller skole) vil kunne styrke samholdet og fellesskapet

Gruppen inspirerer og skaper ringvirkninger ved å dele både de gode og dårlige opplevelsene, reflektere sammen og lære av hverandre. Hver elev velger seg en utfordring og som lærer kan du støtte elevenes endringsreise underveis, og sette elevenes erfaringer og følelser i et større perspektiv. 

Diskuter med elevene: 

  • Hva lærer du om deg selv og din rolle i samfunnet ved å gjøre en endring i eget liv?
  • Hvordan påvirkes du av andre og hvordan påvirker du andre? 

Hva så, hva nå?

Det å tro at en selv kan endre verden krever mot. Å stå opp mot etablerte systemer, tankesett og sannheter krever mot. Og det krever mot å møte sin frykt og evaluere sine egne holdninger. Mot slutten av endringsprosjektet er det smart å sette av tid til å reflektere og snakke sammen om hva som har vært viktig, hva elevene har lært og hvorfor dere har brukt tid på å endre en vane. Med veiledning og støtte fra en god lærer, vil endringsprosjektet synliggjøre koblingene mellom endringer i eget liv, endringer andre gjør og endringen vi trenger i samfunnet. 

Diskuter med elevene: 

  • Hva er egentlig forholdet mellom verdier som rettferdighet, empati, mot og bærekraftig endring? 


Undervisningsopplegg i Aschehoug univers

For å finne gode løsninger på klimakrisen, er det avgjørende til å snakke sammen på tvers av landegrensene.

I undervisningsopplegget «Oppdrag klima og miljø» kan elevene lære klima- og miljøvokabular på fem språk, samtidig som de gjør en innsats selv. For eksempel ved å gjøre én ting i løpet av uka, som er bra for klimaet og/eller miljøet. 

Undervisningsopplegget er inspirert av cChange. Fortsett å lese for å få tips fra Heidi fra cChange om hvordan starte et endringsprosjekt i klassen.