Gjør elevene til kritiske lesere

I dagens komplekse informasjonslandskap må vi kunne forholde oss kritisk til tekstene vi møter. Skolen skal ruste elevene til å håndtere store mengder informasjon og mange ulike tekster. Dette er avgjørende for å utdanne aktive medborgere.

Tidligere møtte barn og ungdom først og fremst sakprosatekster i kvalitetssikrede lærebøker eller i redaktørstyrte medier. I dag er tekstvirkeligheten en annen, og barn og unges tekstlesing er mer individualisert. Hvem som helst kan enkelt publisere tekster om et hvilket som helst tema, og fra barneskolealder har elevene med et tastetrykk tilgang til en mengde tekster og ytringer. Men hva innebærer det å forholde seg kritisk til alle disse sakprosatekstene?

Er sakprosa faktatekster?

Sakprosatekster kan forstås som tekster som mottakeren ut fra sine forventninger, har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten (Tønnesson, 2012, s. 34). En læreboktekst om unionsoppløsningen, en reportasje om ungdomskulturen i en nettavis eller en populærvitenskapelig artikkel om nordlys, er alle eksempler på sakprosatekster. Men det er også de mest kvinnefiendtlige og rasistiske kommentarfeltene på internett og innlegg på snapchat der influensere reklamerer for selvbruningskrem.

På barneskolen kalles ofte sakprosatekster for faktatekster, og mange elever har en forventning om at slike tekster forteller oss noe som er sant eller riktig. For at elevene skal kunne ta gode valg, må de få en bevissthet om at ikke alle tekster med sakprosaens trekk, formidler noe som er sant, selv om de gir seg ut for å gjøre nettopp det. Innholdet i en tekst kunne alltid ha vært presentert i et annet språk, med andre eksempler eller med en annen vinkling.

Kritiske perspektiver i læreplanen

Enten elever skal finne informasjon til en oppgave, få tips om hvilken prevensjon de skal bruke eller bestemme hvilket parti de skal stemme på, må de forholde seg til og lese mange ulike sakprosatekster. Et enkelt nettsøk gir tilgang til tusenvis av tekster, og utfordringen er ikke å finne fram til informasjon, men faktisk å ignorere en stor del av den. Det er krevende at seriøse aktører, redaktørstyrte medier, influensere og privatpersoner publiser sakprosatekster på de samme plattformene.

For både barn og voksne er det vanskelig å skille mellom tekster med ulike avsendere og ulike hensikter, som dukker opp side om side i feeden vår. Informasjonsmengden krever, i tillegg til lesekompetanse, digitale ferdigheter og en bevissthet om at algoritmer leder oss til tilpasset innhold. Dette er noe av bakgrunnen for at kritiske tilnærminger har blitt forsterket i læreplanene.

Kritisk tenkning defineres som en del av opplæringens verdigrunnlag og inngår i læreplanens kompetansebegrep. Mye av informasjonen elevene skal tenke kritisk om, formidles gjennom sakprosatekster de skal lese. Derfor er kritisk lesing sentralt i alle fag.

I læreplanen i norsk er kritisk tilnærming til tekst et eget kjerneelement. Kritisk lesing er likevel ikke noe nytt i norskfaget, men har tradisjonelt vært knyttet til språkbruksanalyser og retorikk. Tekstene som har vært gjenstand for denne type analyser, har ofte vært reklametekster eller andre tekster som har til hensikt å skulle påvirke eller overbevise leseren. I LK20 impliseres det at også mer objektive tekster skal leses kritisk (Bakken, 2020). Deler av tekstkompetansen som tidligere var typisk for samfunnsfagene, slik som kildekritikk, er i større grad integrert i de andre fagene i dagens læreplanverk.

Et tverrfaglig ansvar

Arbeid med kritisk lesing er et tverrfaglig ansvar, og i dette arbeidet kan ulike fag dra veksel på hverandre. Leserens forståelse av en tekst i samfunnsfag bygger i stor grad på kildekritiske metoder. I naturfag er det grunnleggende å kunne skille mellom sikker og usikker informasjon og forstå hvordan ulike typer bevis brukes for å belegge påstander. Matematikkfaget har et særlig ansvar for at elever skal kunne forstå statistiske framstillinger, og slik lesing er grunnleggende for å kritisk vurdere påstander i aktuelle samfunnsdebatter.

Hva er kritisk lesing?

Kritisk lesing kan belyses fra flere teoretiske tradisjoner som kildekritisk tenkning, argumentasjonsteori, kritisk diskursanalyse og retorikk. Overordnet kan kritisk lesing beskrives som det å lese en tekst grundig, sette seg inn i tekstskaperens presentasjon og være åpen for tekstens framstilling, men samtidig gi teksten motstand og stille spørsmål ved hvordan avsenderen konstruerer virkeligheten.

Spørsmål som: Hva er hensikten med teksten? Hvordan belegges påstander i denne teksten og hva sier andre tekster om det samme temaet? er viktige i møte med enhver tekst. Samtidig bør ikke kritisk lesing reduseres til en teknisk øvelse, det innebærer både kunnskap og noen grunnholdninger til tekster.

Kunnskap og grunnholdninger til tekst

Kritisk lesing forutsetter alltid at vi har noen kunnskaper om verden rundt oss. For å kunne vurdere tekster med ekstreme politiske ytringer på en kritisk måte, må vi ha noe kunnskap om historie og ulike ideologier. Det å være kritisk forutsetter i tillegg noen grunnholdninger til tekst. Vi må ha en bevissthet om at ingen tekst kan si akkurat hvordan verden er, uansett hvor objektiv og nøytral den framstår. Den eller de som har laget teksten, enten det er en redaktør i et nettleksikon eller en influenser, har alltid tatt noen valg om hva som skal være med, hvilken informasjon som skal utelates og hvordan den språklige framstillingen skal være.

Samtidig betyr ikke dette at vi ikke kan stole på noe som helst. Selv om tekster konstruerer ulike virkelighetsbilder, kan vi være enige om at noen framstillinger av virkeligheten er mer gyldige og velbegrunnede enn andre. Det er fortsatt lurt å følge barnevaksinasjonsprogrammet, og vi vet at utslipp fra menneskelig aktivitet påvirker klimaet.

Å lese kritisk på digitale flater

Kritisk lesing krever at vi leser grundig og at vi står i tekster over lengre tid. En utfordring i dag er at flatene og formatene både barn og voksne leser på, inviterer til rask og fragmentert lesing. Vi har et kortere konsentrasjonsspenn enn for 20 år siden, og vi møter ofte sakprosatekster i lesesituasjoner der vi ikke har den kritiske rustningen på.

For at barn og unge skal kunne håndtere og orientere seg i et komplekst informasjonslandskap, er det avgjørende at de eksponeres for mange ulike tekster i skolen, fra ulike avsendere og med ulike hensikter. De må møte både korte og flyktige tekster som de selv leser på fritiden, men de må også lese de komplekse tekstene og meningsytringene som gir dem trening i å stå lenge i teksten.