Kvinnedagen: For alle oss forskjellige kvinner

Likevel opplever jeg, og mange andre, ofte diskriminering kun fordi vi er jenter, kun på grunn av hvordan vi er oppdratt og hvilken kjønnsrolle vi må fylle.

Kroppspress

En bølge av blikk og hvisking følger oss om sommeren når vi lufter beina i skjørt og shortser. Enten fordi det viser for mye, for lite eller fordi vi ikke har nok å vise. Det kan være fordi vi nedverdiger oss til å gå med samme neo-noir skjørt som mange andre, eller kanskje vi er for emo og skiller oss ut, men det kan også være at vi er feite hvaler eller har stankelbein. Eller kanskje beina vår er mer hårete enn selv guttenes, at vi er ekle. Ingen liker jenter som ikke tar vare på seg selv. Uansett hva vi gjør er det feil, og alle av hannkjønn har rett til å kritisere oss hvis de føler for det.

Ofte opplever jeg at hvis jeg sier imot en guttegjeng, limt sammen av Andrew Tate videoer og protein-shakes, blir jeg en hårsår misandrist, hjernevaska av politisk korrekte lesber med blått hår. Det verste er at de guttene jeg regner som venner, aldri sier noe for å forsvare meg. Ofte tvert imot. På tross av min evige frustrasjon er jeg klar over at det er en privilegert kvinnekamp. Jeg slipper å kjempe for å bli sett på som menneske, slik som jevnaldrende jenter i mange andre land må. Det er fordi den kampen har blitt gjort for meg av generasjonene som var før.

Krig mot kvinner

Hvis en gruppe hadde angrepet en annen på samme måte som menn angriper kvinner, med samme mengde drap, lemlesting, intensjonelt påførte skader og psykisk vold, ville verden regnet det som en krig. Vold i hjemmet er en sak verden ser på som godt utviklet i riktig retning, så vi kan bare se for oss hvor ille det var før.

FEIL, det finnes utallige eksempler på hvordan kvinner har blitt behandlet gjennom historien, og få er positive. Vi har blitt brent på bål (som «hekser»), lobotomert (mot vår vilje), tvunget til å bære barn (og dedikere livene våre til barna, hvis vi ikke dør i fødsel først), blitt giftet bort til fremmede menn (ofte generasjoner eldre en bruden selv), blitt drept som spedbarn (fordi foreldrene heller ville ha en gutt), og sett på som mannens eiendom, en liten veskehund han kan gjør som han vil med.

Likevel har kvinner alltid kjempet mot menn med makt. Først på 1800-tallet som suffragetter, velstående kvinner med et ønske om samme stemme i samfunnet som ektemennene sine. Deretter ble vi feminister, samtidig som vi måtte være hjemmeværende mødre og koner. Først på 1900-tallet begynte vi å få stemmerett, og da bare hvis vi var over 30, for unge jenter var selvfølgelig altfor vimsete (det var helt greit å få barn som 18-åring da). Dessverre er det fortsatt mange land i verden som ligger langt bak Norge, hvor man fortsatt må kjempe for retten til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv, istedenfor å la ektefeller og fedre styre dem. Selv i privilegerte land er det mange minoriteter som har en enda tøffere (kvinne)kamp enn gjennomsnittet. 

Hvorfor vi trenger kvinnedagen

Det finnes like mange kjønnsuttrykk og kamper mot patriarkatet som det finnes kvinner, damer og jenter. Noen av oss må rope for å bli hørt i vårt ønske om et minimum, mens andre får taletid på respekterte politiske arenaer. Likevel så anerkjenner vi at uansett hvor forskjellige vi er, har vi alltid en ting til felles. Kanskje det gjør at vi får en gjensidig respekt, fordi vi vet at hver og en av kvinnene rundt oss har opplevd frustrasjonen rundt kjønnet vi ble tildelt. Konsekvensene må vi leve med, på grunn av noe vi ikke kan noe for.

Kanskje vi trenger kvinnedagen for å minne hverandre på lykken i femininitet. Kanskje vi trenger den for å minne verden på at vi fortsatt kjemper, selv om krigen noen ganger er stille. Selv med fordommer mot alt vi gjør, føler mange stolthet i neo-noir skjørtene og feminist-stempelet, fordi vi vet at det gir oss et felleskap å kunne gå tilbake til når verden er imot oss. Kvinnedagen minner oss om at selv om det er urettferdig, er det vårt liv. Nåtidens kvinner har et ansvar for å gjøre verden litt bedre for neste generasjon, slik som alle har gjort før oss.