-Siden starten, 10. oktober i 1992, har vi opplevd en økt bevissthet generelt. I Norge har vi en helt unik markering, hvor vi gjennom en hel måned mobiliserer til en felles innsats fra skoler, organisasjoner, arbeidsplasser og kommuner over hele landet.
Det er organisasjonen Mental helse som koordinerer kampanjen på oppdrag for Helsedepartementet, og kampanjen varer fra uke 39–42 hvert år.
Det burde egentlig vært verdensmåneden, for det er så mye som skjer, mye gøy og meningsfullt. Dette er en felles innsats fra grasrota, der vi bruker verdensdagen for å sette psykisk helse på dagsorden. Dette berører alle.
Alle mennesker har en psykisk helse som svinger gjennom livet. Dette må vi huske på, forstå og anerkjenne.
Utenforskap er årets hovedtema
Anura forklarer hva som ligger i overskriften som er valgt til årets tema, Lag plass:
–Etter pandemien var det mye uro i Europa. Isolasjonen hadde gjort noe med folk, skapt en usikkerhet. Krise og usikkerhet får frem mye i oss. Det kan være en samlende, felles kraft, men vi blir også skeptiske, beskyttende og redde. Da må vi prøve å motvirke at folk som er alene blir enda mer alene.
Ensomhet og utenforskap har lenge vært en stor utfordring for den psykiske folkehelsa. Anura sier at de gikk til fagfolkene og spurte: Hva trenger vi nå?
Ja, for i fjor oppfordret dere til flere møteplasser?
–Da hadde vi vært flere år på avstand. Vi måtte ut av kohortene, skape møteplasser. Utrolig mange gjorde det. Vi gikk på tvers av sektorer, for eksempel sykehus som inviterte elever fra ungdomsskolen på besøk. I år oppfordrer vi til å jobbe for at møteplassene vi har blir enda mer inkluderende.
Psykisk helse er et arbeid som må jobbes med kontinuerlig, aktivt. Vi ønsker at flere bruker kampanjeperioden til å sette i gang et arbeid som varer.
Undervisningsoppleggene er nyttige
Hva kan skolene bidra med, og skolelederne?
–Skolene er kjempeviktige for oss. De er blant de mest aktive sektorene. Flere og flere skoler setter av flere uker til undervisning om psykisk helse, kulturelle markeringer og sosiale arrangement. Vi tilbyr en digital ressursbank med kvalitetssikrede undervisningsopplegg som vi enten har utviklet selv eller videreformidler fra andre.
I fjor brukte lærere mellom 3 og 4 undervisningsopplegg i snitt gjennom kampanjeperioden, og skolene representerer 40–50 % av dem som markerer Verdensdagen for psykisk helse.
Hva skjer rundt på skolene, da?
Kampanjen har nå blitt så stor, at vi ikke helt har oversikt, men ved en folkehøgskole i Drammen var det en ildsjel som satte i gang Guttas prat. Her tok læreren opp en og en og intervjuet dem varsomt. Det åpnet opp for en helt ny samtale. Denne metodikken har vi tatt inn i vår digitale ressursbank.
Ungdommen vet at de har en psykisk helse
Hva vet vi om ungdommen i dag og deres psykiske helse? Hvordan står det til?
–De har alles blikk på seg. Om ikke annet, er de fullt klar over at de har en psykisk helse. Men med tanke på ensomhet og utenforskap, er tallene ganske dystre. Hvert fjerde har ingen å snakke med. En av tre som blir mobbet sier at ingen voksne vet om det. Det er mange som sliter med å finne seg selv og hverandre i dette.
Blant studentene har en av tre en psykisk lidelse.
Oskar Fjørtoft Sandanger, tidligere prosjektkoordinator for Mental Helse Ungdom, sa under fjorårets episode om Verdensdagen for psykisk helse at vi må tørre å snakke med ungdommene, kaste oss ut i det. Kan vi tråkke feil?
–Det å la være er verre, men det er lurt å lytte til eksperter og organisasjoner med fagkunnskap. Veldig mange har ulike erfaringer med å ta opp sårbare temaer i klasserommet.
Hva er det som åpner samtalen, eller hva er det som lukker den, er det verdt å utforske.
Anura forteller at mange føler på ensomhet, selv om de har tilgang på møteplasser. Problemet er ikke løst bare ved å møtes. Det å bli anerkjent for den du er, er avgjørende for å kjenne på tilhørighet.
Hun sier at mange innvandrere blir inkludert, men at de oftere blir satt i bås enn andre. Det forsterker ensomhetsfølelsen. Da blir de ikke sett for den de er.
Utenfor eller innenfor normen?
–Er du en normbryter, innvandrer, skeiv, funksjonshemmet, står du i fare for ikke å passe inn. Dersom nåløyet for å passe inn er lite der du er, blir det lett å ta på seg en fasade, gå inn i en rolle. Det gjør oss enda mer ensomme. Det gjør oss mindre motstandsdyktige når livet blir vanskelig. Men ingen er A4, ingen er normalen.
Om læreren skaper et rom der det er trygt å være annerledes, vil det være veldig viktig bidrag.
Hva vil du si til skolelederne?
At skolen skal være et helsefremmende sted å være, ikke bare for elevene, men også for lærerne.
En siste oppfordring fra Anura er å bruke verdensdagen.no til å finne skoleressurser om psykisk helse som kan brukes gjennom hele kampanjeperioden – og gjennom hele året.
