Rett til å le
Alle barn har rett til å le minst en gang i løpet av hver læringsøkt. Dette står nok ikke i barnekonvensjonen, men tenk om det hadde gjort det! Tenk for en fantastisk skole det hadde blitt.
By på deg selv og vis at du også synes det er gøy med knis og fnis. Legg inn noen morsomme ord når dere sitter i en ring og sammen lager fortelling med bokstavklosser. Lenger nede i innlegget finner du flere tips som byr på latter og smil.
Over 25 år som skoleelever
6-åringene har nå vært skoleelever i over 25 år. En typisk skoledag på førstetrinn ser trolig ikke helt lik ut i dag som den gjorde den gangen. Kanskje er det på tide å stoppe opp litt og se på hva som har vært bra og hva vi kan forbedre? En ting er i hvert fall sikkert: læreplanverket gir stort handlingsrom for lek i skolehverdagen, både den frie leken og leken som blir integrert i undervisningen.
I læreplanen for grunnskolen står det blant annet at «lek og læring skal være en integrert del av opplæringen» og at skolen skal «gi rom for kreativ utfoldelse og lek med ulike uttrykksformer».
Hvordan ser det ut i norske klasserom?
Noen ganger lurer jeg på hvordan norske førsteklassinger har det egentlig? Sitter de for mye i ro? Har vi glemt leken? Går læring utover sosial utvikling og naturlig modning?
Innbyr skoledagen til utforsking og lek? Er alle lærere like oppmerksomme på at leken er en viktig kilde til læring? Og tar vi barnas læringsvilje på alvor og på en måte som gir rom for alle, lar alle leke, mestre, medvirke, undre seg og utvikle seg - der de er, slik de er?
Det er ingen motsetning mellom lek og læring
Det er viktig å påpeke at lek og læring ikke er motsetninger, men kan være gjensidig støttende. Det handler ikke om å fjerne læring og erstatte den med lek, men heller om hvordan læringen gjøres. Det er nettopp når vi kombinerer lek og læring, at det fantastiske skjer. Nemlig at læringen føles som meningsfull og artig.
Her er mine praktiske tips til klasserom og timeplan:
1. Nærhet
Møbler rommet slik at du kan ha elevene nær deg når innlæring skjer. En liten halvsirkel fremme ved tavlen gjør underverker. Tett på er det lettere å klappe litt på skulderen til den som trenger det, prikke bittelitt på hånden til den som nesten mister oppmerksomheten.
Tett på deg kan elevene lettere medvirke. Du kan bruke konkreter, elevene ser smilet ditt og hører vitsen du hvisker til dem.
2. Lekegrupper
Hvis vi avslutter noe med en god følelse, så er det ofte den samme følelsen vi har med oss når vi skal gjenoppta samme aktivitet neste gang. Hvordan kan vi ta dette med oss inn i timeplanleggingen?
Legg inn lekegrupper på slutten av fredagen og starten på mandagen, der elevene får velge mellom noen aktiviteter som de liker godt. Hvis de skriver en liten oppsummering av leken og deler (gjerne gruppevis) med de andre, så får de jammen skrivetrening også! Lesetrening smetter vi også lett inn: lese på kortene læreren har lagt frem, finne klesklypen med eget navn på og sette den på kortet med ønsket aktivitet, lese spent på klypene til de andre – hvem kommer på samme gruppe som meg i dag?
3. Hjernepauser
Små hjerner (og store også!) jobber hardt. Gi hjernen derfor en pause, minst hvert 20 minutt! Stå på et ben med øynene åpne, lukket, åpne. Lag et liggende 8-tall foran på kroppen, gjenta rolig i et halvt minutt. Stein, saks, papir mens vi vandrer i klasserommet. Forklar elevene hvorfor vi tar “hjernepauser”. Når de har gjort det noen ganger, er de raskt på plass igjen etterpå, med «nyladet» hjerne!
4. Heng læringen på en meningsfull knagg
Hvorfor lærer vi å skrive? Jo, fordi vi trenger det når vi skal skrive huskeliste med lørdagsgodt til dem hjemme, når vi skal skrive brev til rektor for å ønske oss ny kanonball eller nye hoppetau, når vi forteller klassebamsen om det vi har lært denne uken.
Og husk: la elevene slippe til og bruke alle bokstavene de kan, selv om de ikke har «lært» dem enda. Og mangler de bokstaver i teksten? Anerkjenn det de har skrevet likevel.
5. Lek
«Dra på reise» til et land langt borte, lek butikk, driv et sykehus eller en veterinærpraksis, lag en trylleskole. Hva ønsker elevene? Hva mener de at vi trenger til leken? Hva mener elevene at vi må skrive og forberede?
Det er ikke mye som skal til. Ark, blyant, en tavle og noen enkle rekvisitter, om dere har. Stolene blir et fly, noen matter blir en strand. Et bilde på smartboarden, forteller oss hvor vi er. Kan vi sende en melding eller postkort til dem hjemme for å fortelle om det vi har opplevd?
6. Vær en ekte forfatter
Bruk en skikkelig god tekst til inspirasjon. Les en tekst med godt språk og la elevene oppleve hvordan tekst og illustrasjon spiller på lag. Hvilke bøker vil elevene lage? Vips, er klasserommet et forlag og læreren en forlagsredaktør. Og elevene? De er selvsagt ekte forfattere. Kanskje læreren har en redaktørhatt eller jakke som viser rollen? Når forfatter og redaktør er enige om at boken er ferdig, kan den få et fint omslag i farget papir eller tapetrester. Så blir den stemplet og signert av forfatter og redaktør. Bøkene kan vises til resten av klassen, og de blir nydelige gaver til jul.
Bonus: sett dato på bøkene og la elevene oppbevare dem i en strikkmappe. Så blir det lekende lett for deg som lærer å se utviklingen gjennom skoleåret!
7. Vær en forsker
Les en faktatekst om et spennende tema som inspirasjon. Les om hva dyra gjør i den årstiden vi er i. Hvilke insekter kan vi finne i fjæra eller under en stein? Hva skjer når vi tar en snøball med inn? Fest ark og blyant på brett med klype og gå ut på jakt. Noter ned alt dere finner, ta med insekter inn og studer dem med lupe. Tegn og lag en fin rapport om hva dere ser. Lag rapporten sammen med elevene de første gangene.
Husk — alle barn har rett til å le minst en gang i løpet av hver læringsøkt!
