Hva er mobbing?
Kathrine ble tungt mobbet på ungdomsskolen i den lille, fredelige byen. Kule jenter i klassen var ille, og enkelte gutter, som likte de kule jentene, hang seg på; utfrysing, rykter og bilder. Jeg ble kjent med Kathrine da hun hadde tatt med seg angsten til byens videregående skole, butikkene og gata.
Vi leser at mobbetallene dessverre går opp, og det er tragisk at mer enn 50 000 barn og unge våkner om morgenen og vet hva de går til. Ingen kan med sikkerhet si hva denne økningen skyldes, men vi vet mye om hva skolen, i samarbeid med hjemmet, kan gjøre for å redusere problemet.
Hvem i klassen er de kule som bestemmer? Er jeg trygg her? Og ikke minst: Er læreren hyggelig og har læreren kontroll?
Kort oppsummert kan vi si at mobbing er negative handlinger mot en som vanskelig kan forsvare seg, og som ofte gjentas.1
Legg merke til at denne allment anerkjente definisjonen sier at mobbing er «handlinger» og ikke «prosesser», som en annen definisjon uttrykker.2 Om mobbing kalles ansiktsløse «prosesser», står man i fare for å godta den vanlige unnskyldningen «jeg var bare med», «det var ikke bare meg».
Og når mobbing blir definert som prosesser, kan skolen vanskelig stille noen til ansvar for «handlingen» mobbing.
Vi sier derfor at mobbing er preget av «sosiale prosesser», men det personlige ansvaret må ikke skjules i tåke. Og dette er ikke bare viktig for den som rammes av mobbing, men i høyeste grad også for utøverne av handlingene. Det er ikke sunt å mobbe andre.
Slik kan du forebygge mobbing i klasserommet
Se for deg en 8. klasse første skoledag om høsten. Elevene kommer fra tre ulike 7. klasser, og mange er ukjente for hverandre. Da ser de etter tegn: Hvem i klassen er de kule som bestemmer? Er jeg trygg her? Og ikke minst: Er læreren hyggelig og har læreren kontroll?
Når en ny klasse skal etablere seg, er myndig lederskap fra de voksne svært viktig. Med dette gjelder også hver eneste dag.
Vi kan med stor sikkerhet si at myndig lederskap fra de voksne på skolen forebygger mobbing. Dette betyr å lede klassen med både fast og kjærlig hånd; klare rutiner, god undervisning og blikk for den enkelte elev. Og samme standard på SFO og på barnetrinnet. 3
Mobbing forebygges også ved at skolen tar dette direkte opp med elevene. Det kan gjøres på mange måter; bruk av litteratur, film og gode samtaler.
Den kulturen som da skapes, tar elevene med seg til skolegården, garderoben og kantina. Men i disse områdene, der mesteparten av mobbingen foregår, må det også være myndige voksne.
Mobbing forebygges også ved at skolen tar dette direkte opp med elevene. Det kan gjøres på mange måter; bruk av litteratur, film og gode samtaler.
God forebygging er også å samarbeide med de foresatte gjennom å bygge tillit. Ta gjerne opp mobbing på foreldremøter, for eksempel ved å vise til informasjon fra Elevundersøkelsen og gode samtaler. Og i de personlige konferansene, med eller uten eleven, bør skolen alltid spørre om mobbing; hvordan den aktuelle eleven har det og om det er mobbing i klassen.
Slikt vet vi virker.
Gode tiltak mot mobbing
Vi vet at tydelig inngripen er viktig for å stoppe mobbing, og lite er bedre forebygging enn gode tiltak.
Ifølge opplæringsloven har alle på skolen plikt til å følge med, gripe inn på stedet og informere rektor om mistanke eller visshet. Når rektor har mottatt melding om mobbing fra skolens ansatte, elever eller foresatte, skal saken undersøkes. Og da er kompetanse er viktig.
Her er det flere feller du bør være oppmerksom på. En «grøft» å falle i, er å rygge unna. For eksempel ved å tenke: «Dette er for vanskelig, og særlig siden de to som beskyldes for mobbing er de kuleste i klassen, og mor til den ene er klassekontakt.»
En annen «grøft» er å uten videre å godta det som sannhet når far sier: «Mitt barn blir mobbet, og det er X og Y som gjør det.» Dette er utilstrekkelig som grunnlag for tiltak mot antatte utøvere.
Det er viktig at skolen har rutiner og metoder for en grundig undersøkelse, som munner ut i skolens konklusjon. Dersom skolen ikke finner mobbing, skal likevel den eleven som kjenner seg mobbet få god oppfølging.
Om skolen konkluderer med at dette er mobbing, skal det sette inn tiltak.
I korte trekk skal skolen ha:
1. En eller to samtaler med den mobbeutsatte
2. Dernest en tydelig «stoppsamtale» med hver av utøverne
3. Umiddelbart etterpå en felles samtale med utøverne
4. Samtaler med de foresatte til partene
5. Oppfølgende samtaler 4
Dette er en effektiv metode når mobbingen i hovedsak er begrenset til denne kretsen; en eller noen få utøvere og den som mobbes. Men husk at enkelte saker er mer komplekse.
Da er et typisk trekk at de som mobber er de uformelle, negative lederne i klassen, som i beste fall skremmer flertallet fra å hjelpe den som mobbes. Ofte herjer de med lærerne også, som mister autoriteten. I slike saker er Snu-metoden velegnet.5 I korte trekk innebærer denne metoden at de voksne tar tilbake autoriteten i klassen og bruker denne til å stoppe mobbingen og bedre klassemiljøet.
Stopp mobbingen
Det viktigste for alle parter er at mobbingen stoppes. Men mobbing setter sår, både hos enkelte elever og også i klassemiljøet. Og det er ikke sikkert at disse leger seg selv.6
Det hadde helt sikkert hjulpet Kathrine, om mobbingen var blitt stoppet på ungdomsskolen, men jeg er nokså sikker på at dette ikke hadde vært nok, sårene var der.
De kule jentene hørte jeg ikke mer til, men de hadde sikkert tjent på en myndig og omsorgsfull oppfølging, de også. Og så er det klassen til Kathrine, på ungdomsskolen. Der var det trolig kultursår, som burde vært bearbeidet.
Arbeidet mot mobbing
I 2017 ble opplæringsloven endret, og kapittel 9A ga rammene for skolens plikter knyttet til krenkelser, som mobbing. Her finner vi særlig to bestemmelser, som har skapt problemer for skolene. 7
Den ene er en uklar formulering om at «den subjektive meningen til eleven» er gyldig. Dette tolkes ofte slik at når eleven - eller foresatte - sier til skolen at han eller hun blir mobbet av X og Y, så gi det tilstrekkelig grunnlag og plikt til å sette inn tiltak mot X og Y.
En annen uheldig bestemmelse er at en ansatt nærmest automatisk skulle rapporteres til skoleeier, dersom en elev mente seg krenket av vedkommende. Dette gjør mange lærere engstelige for å gripe inn.
I ny lovtekst blir begge disse formuleringene endret, og det gir lærerne og skolene klarere rammer og sterkere autoritet i arbeidet mot mobbing. Når dette blir kombinert med å helt tydelig si at mobbing er en negativ handling og ikke en ansiktsløs prosess, så gir det håp om bedre kår for mange barn og unge.
Om forfatter:
Erling Roland er professor i pedagogisk psykologi og arbeider ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Hans fagområde er mobbing, andre atferdsvansker og klasseledelse. Han har skrevet flere bøker innenfor disse områdene med bakgrunn i forskning og erfaring fra skolen. Roland er utdannet lærer og har doktorgrad i pedagogikk.
Se alle hans utgivelse her.
Referanser
8, 4 Roland, E. (2024). Mobbingens psykologi. (revidert utgave). Oslo: Universitetsforlaget
2 Søndergaard, D.M. (2014). Social exclusion anxiety: bullying and the enactment of exclusion amongst children at school. In R. M. Schott og D.M. Søndergaard (Red). School bullying: new theories in context. Cambridge: Cambridge University Press.
2 Søndergaard, D.M. (2012) Bullying and socially exclusion anxiety in schools. British J. of Sociology of Education, 33, 355-372
3 Stamland. K.S. & Sjursø, I.R. (2021). Trygt og godt på SFO. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
5 Roland, E. (2018a). Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker. Bergen: Fagbokforlaget.
6 Finne, J, & Roland, E. (2021). Oppfølging etter mobbing-situert rehabilitering. Bergen: Fagbokforlaget.
7 Roland, E. (2020). Mobbeloven. Bergen: Fagbokforlaget.