Relasjonenes kunst i klasserommet

– Hvem er du? 

På min første dag som lærer i ungdomsskolen opplevde jeg et klasseromssjokk.  

Selv om jeg var forberedt på å møte elevene, var jeg ikke forberedt på hvordan elevene ville møte meg. Jeg sto foran i klasserommet mens elevene satt avventende og analyserte meg. Deretter begynte de å stille spørsmål. Det var hyggelig, men spørsmålene var ikke relevante for timens faglige innhold. De var mer interessert i hvem jeg var, hvordan jeg var som person og hvilke interesser jeg hadde.  

Jeg tenkte: Dette har jeg ikke tid til. 

Hvorfor blir noen lærere elsket av elever og sett på som drømmelærere? Kjøp boka Drømmelæreren her.

Skoleforsker Theo Wubbels hevder at det er de ti første minuttene av en lærers første møte med en klasse, som ofte er avgjørende for hvordan relasjonen til elevene vil bli.¹ Det er derfor viktig å forberede og øve på disse minuttene.  

Man må vise interesse for elevene og være nysgjerrig på hvem de er, uten å fokusere på undervisning først. Wubbels forskning viser at få lærerstudenter har naturlig utviklede relasjoner til elever, og at omtrent 80 % må øve på å utvikle relasjonelle ferdigheter. ²  

Undervisning er selve kjernen i læreryrket. Vi ønsker å formidle fagstoff som motiverer og engasjerer, slik vi selv ble engasjert da vi gikk på skolen. En engasjert lærer får ofte engasjerte elever. 

«Jeg kjeder meg på skolen» 

Elevundersøkelser, ungdata og annen forskning viser at elevers motivasjon synker tidligere i skoleløpet enn før. Mellom 2020 og 2022 svarte 78,4% av norske elever at de er helt eller delvis enig i utsagnet «Jeg kjeder meg på skolen», mens bare 4,9 % var helt uenig. ³ 

I min kommune kjeder «bare» 72 % av elevene seg, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er bekymringsfullt, ettersom forskning viser at læreren kan være avgjørende for elevenes motivasjon til å lære.⁴  

Din personlighet påvirker elevenes læring og trivsel 

Kan du som lærer påvirke og snu den negative utviklingen i elevenes motivasjon? Ja! Du som lærer er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, mestring og trivsel. Læreren har derfor en stor mulighet til å endre en negativ utvikling til en positiv.⁵  

Forsker Dan Goldhaber har undersøkt hvilke læreregenskaper som har størst betydning i klasserommet. Han fant at lærerens personlighet – spesielt empati og evnen til å inspirere – er avgjørende for elevenes trivsel og læring. Disse egenskapene hadde 97 % betydning sammenlignet med andre faktorer som formell utdanning, erfaring og eksamensresultater. ⁶ 

Goldhaber fant også ut at lærere ofte ikke anså disse personlighetsegenskapene som sine styrker, da de i stedet fokuserte på sin faglige kompetanse. Både norsk og internasjonal forskning viser at elevene vurderer lærernes personlighetsegenskaper som de viktigste for deres læring og trivsel. Det finnes også lignende funn som peker på hvilke kvaliteter hos lærerne elevene mener er mest avgjørende for at de skal lære og trives på skolen.⁷

Kvalitet og inspirasjon 

Dette er viktig; Kvaliteten på relasjonene er det viktigste fundamentet for å lykkes i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er spesielt viktig, da den påvirker andre suksessfaktorer som elevsamarbeid, arbeidsro og motivasjon. 

En "relasjon" er et samlebegrep for flere egenskaper. Det handler ikke bare om å være snill eller likt, da dette kan føre til svak klasseledelse. Elever ønsker at læreren leder dem og har en struktur for hva som skal skje i klasserommet, ellers kan det bli kaotisk. Ledelse bør derfor integreres naturlig i lærerens relasjonelle tilnærming til elevene. ⁸ 

Tren på relasjoner 

Å utvikle relasjonelle ferdigheter kan være nøkkelen til å lykkes som lærer. Profesjonsmiljøet i skolen og lærerutdanningene har ofte undervurdert viktigheten av relasjoner, noe som kan bidra til dårlige skolemiljøer, demotivasjon, mobbing og fallende læringsresultater. Relasjoner må trenes på og bør være en integrert del av diskusjonen og profesjonsutviklingen av lærerrollen. 

Tips én: Se alle – alltid 

Å bli sett av læreren er et grunnleggende behov for å føle tilhørighet i et fellesskap. Men hva innebærer det å se?  
 
Det kan være så enkelt som å fange blikket til hver elev. Ved å hilse på hver elev daglig og se dem i øynene, viser læreren at akkurat du betyr noe for meg og for de andre i klassen”. Dette signaliserer at det er viktig at hver elev lærer og tilhører fellesskapet vårt.  

Fra første klasse til mastergradsnivå er det viktig at læreren eller veilederen viser at de bryr seg. Når elever føler at læreren bryr seg, skapes det en tillit som tåler utfordringer. Elever som har tillit til læreren, har større sjanse for å yte mer og utfordre seg selv enn de som ikke har tillit.⁹  

Dette kan være forskjellen på å føle seg inkludert i stedet for ekskludert.  

Både stemme, kroppsholdning og blikk kommuniserer noe til elevene, og de må være oppriktige. Denne kommunikasjonen er skjør, men avgjørende. Lærere som viser avvisende holdninger til enkelte elever kan påvirke andre elever til å gjøre det samme.¹⁰  Se alle – alltid! 

Tips to: Bruk humor 

En lærer med god kontakt med elevene er lite selvhøytidelig og bruker humor i hverdagen. Humor øker elevenes motivasjon, reduserer stress og bidrar til et mer deltakende læringsmiljø. ¹¹  

Det er et viktig verktøy for relasjoner, da det fremmer kommunikasjon og fellesskap, samtidig som det kan gjøre faglig innhold mer forståelig. ¹²  Å bruke humor krever imidlertid kreativitet og følsomhet for hva elevene opplever som morsomt.  

Det kan være utfordrende å skape humor, men når det gjøres riktig, kan det styrke både relasjoner og læring. ¹³ Hva med å prøve en humorpause?  

Tips tre: Ta en humorpause 

En lærer som starter en læringsøkt med humor, som en artig historie, kan sette en positiv stemning og gjøre undervisningen mer motiverende. Det er også nyttig å inkludere humorpauser, eller «laughter breakes», for å lette stemningen. ¹⁴  

Her skal du få et eksempel: En matematikklærer ønsket å gjøre brøkdivisjon minneverdig for elevene og startet timen med å gå på hendene rundt i klasserommet. Dette skapte et varig inntrykk.  

Selv om noen mener at humor kan distrahere fra det faglige, minner professor i pedagogikk Berit Bae oss om at det er viktig å ikke fjerne all humor i undervisningen, da det kan berike læringsopplevelsen.  

Tips fire: Bestem med medbestemmelse 

Elevene har rett til å medvirke i egen læring, men mange opplever deltakelsen som en skinnmedvirkning, hvor deres forslag sjelden får gjennomslag. Forsker Nora Elise Hesby Mathé mener at ekte elevmedvirkning ikke er vanskelig. Det handler om å la elevene påvirke saker som er viktige for dem, som klassemiljø og valg av temaer. ¹⁵  

Elever ønsker ikke å ta over lærerens rolle, men de vil ha en stemme. Medvirkning er viktig både som et demokratisk prinsipp og for å gi elevene tro på egen deltakelse. Elever lærer bedre når de kan påvirke hva og hvordan de skal lære. For at medvirkning skal ha verdi, må elevenes meninger få reell innvirkning på pedagogiske og didaktiske beslutninger. 

Her er et eksempel: I starten av et nytt tema bør du som lærer spørre elevene dine om deres forhåndskunnskaper, relevante innholdsideer og oppmuntre dem til å foreslå metoder og vurderingsformer. Selv om du som lærer styrer innholdet, kan styrt medbestemmelse forbedre læringsutbyttet. 

Tips fem: Personliggjør læringen 

Synes du det er utfordrende å gi oppgaver som passer hver enkelt elev? Du er ikke alene, da undervisning vår ofte tilpasses for grupper i stedet for i hver enkelt elev.  

Selv om gruppearbeid kan være positivt, forstås elever ofte som høyt-, middels- eller lavtpresterende, noe som fører til nivådeling uten individuell tilpasning. Dette kan føre til manglende mestring og motivasjon, samt spenninger i klassen som påvirker dynamikken negativt. Identiske lekser for alle uavhengig av læringsbehov er et eksempel på praksiser som kan redusere elevenes eierskap og lærelyst. 

Personlig tilpasning som tar hensyn til elevenes interesser, strategier og læringsstiler gir bedre muligheter for å møte den enkeltes behov. Dette involverer elevene aktivt i valg av metoder og innhold, og læreren kan dermed kommunisere høye forventninger til mestring ut fra hver elevs utgangspunkt. Personlig tilpasning med høye forventninger viser hvor tett sammenvevd det faglige og relasjonelle samspillet er. ¹⁶  

For at læring skal fungere effektivt, må det være en grunnleggende tillit mellom elever og læreren. Elevene bør få frihet innenfor bestemte rammer for å utvikle større ansvar i læringssituasjoner.  

Kunstig intelligens gir nå muligheten til å tilpasse læringsressurser mer mot den enkelte elev enn mot hele grupper. Å la elevene delta mer aktivt i vurderingen av hva de bør øve på og hvordan, er en viktig del av læringsprosessen. I bunn og grunn er læring personlig. 

Tips seks: Vis faglig entusiasme 

Det er ikke noe skille mellom faglig og sosial læring, og det ene påvirkes positivt eller negativt av det andre.  

Lærere som underviser med lidenskap og entusiasme for faget sitt smitter ofte over på elevene. ¹⁷ Å undervise på måter som viser lærerens ærlige og personlige forhold til det elevene skal lære støtter elevenes utvikling og blir en motiverende drivkraft som gjør dem mottakelig for læring. ¹⁸ 

Forskning viser også at de sosiale og faglige samspillet henger uløselig sammen med lærerens undervisningsstil. Dette inkluderer en rekke gester som lærerens kroppsbevegelse, stemmebruk, ansiktsuttrykk, ved siden av lærerens pasjon og nære følelser til faget – og hvordan disse følelsene formidles til elevene. ¹⁹ 

Jeg hadde en matematikklærer som gjorde hver time til en forestilling, med læring pakket inn i historier, grubleoppgaver og utforskende aktiviteter. Selv om en annen lærer kanskje ikke ville engasjert oss med de samme aktivitetene, ble vi inspirert av hans lidenskap for faget og hans ønske om å dele denne opplevelsen med oss.  

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre 

"Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre. Dagen i dag – den kan bli vår beste dag," sier Erik Bye i en av sine kjente tekster. Ved å reflektere over og forbedre relasjonsbygging i klasserommet, kan du som lærer imøtekomme elevenes faglige og sosiale behov. Elever ønsker å bli sett, føle tilhørighet og vite at læreren bryr seg om dem. Ofte skal det lite til. 

Elever må mestre både faglige og sosiale utfordringer i skolen, men mange gir opp, noe som kan føre til lav selvfølelse og utenforskap. Alle ønsker å bli sett for hvem de er, engasjere seg i det som interesserer dem og oppleve mestring. Elevene er på skolen både for å lære og for å være. Læring skjer når elevenes øyne åpnes for noe som inviterer dem inn.  

Lærerens arbeid med relasjoner er derfor avgjørende for å skape et godt klassemiljø med trygge elever. Når læreren legger til rette for at hver elev vokser litt hver dag, kan alle oppleve at dagen i dag kan bli deres beste dag.