Det er en svært hyggelig mann som møter meg til intervju. Ikke bare er han vennlig, men han vet hva han snakker om også, Tor Espen Kristensen. Han vet hvordan han skal ordlegge seg:
- Elevene skal raskere i gang med å gjøre matematikk.
- Matematikken skal være innenfor rekkevidde.
- Lærebøkene skal forberede elevene på eksamen.
Han liker å ha mye å gjøre
Kristensen var med på å skrive kjerneelementene og forrige læreplan for 1–13. Han var også leder for eksamensnemnda i programfagene for matematikk. Kristensen er vant til å ha mange jern i ilden.
–Jeg må innrømme at jeg fikk flere tilbud, men Aschehougs solide læremiddel og de flinke folka, var grunnen til at jeg sa ja. Dessuten var jeg klar for nye oppdrag. Jeg er ikke redd for å ha mye å gjøre, svarer han på spørsmålet om hvorfor han valgte å revidere akkurat Aschehougs lærebøker.
–Jeg begynte faktisk å kjede meg litt etter «nemnda». Nå underviser jeg i matematikk på Stord videregående skole i 25 % av min stilling. Og så er jeg 75 % på Universitetet i Bergen. Dette gir synergieffekter inn i arbeidet med revisjonene. Det er mye som overlapper, og vi snakker om de samme utfordringene:
Hvordan få elevene til å bli gode problemløsere?
Vi skal tett på kjerneelementene
–Mange lærere vil oppdage at elevene kommer tettere på det som blir vektlagt. Tettere på kjerneelementene. Tettere på eksamen.
Hva har dere vektlagt spesielt? spør jeg videre.
–Vi har vektlagt den utforskende delen av faget. Problemløsningen. Vi utfordrer elevene passelig nok, slik at det er innenfor rekkevidde, men ikke slik at de umiddelbart kan se løsningen. På denne måten skrev vi også inn kjerneelementene.
Vi gir rom for elevenes tenkning og resonnement.
Det må være oppgaver som er innenfor rekkevidde for elevene, slik at de kan få det til, men at de ikke åpenbart ser løsningen med én gang.
Ny struktur i lærebøkene
– Vi har omorganisert innholdet og smurt begrepene ut over der de trengs i de ulike temaene gjennom året, slik at elevene kommer raskere til det vi kaller for «doing mathematics». Vi har også integrert programmering på en måte som gir elevene en naturlig og jevn progresjon i deres programmeringskompetanse.
Det som er bra med Aschehougs læremiddel, er at det er mange ulike oppgaver, og de er nøye gjennomtenkte i måten de er organiserte på. I læreboka er det det vi kaller for innlæringsoppgaver, og så er det blanda oppgaver. Med innlæringsoppgavene er tanken at elevene skal kunne klare dem på egenhånd og slik komme inn i teorien. Mens blanda oppgaver er annerledes. Her er det alt fra rutineoppgaver til vanskelige problemløsningsoppgaver.
Rike oppgaver for alle elever
– Det er vanskelig å lage oppgaver til en klasse med stort sprik i kompetanse og kunnskapsnivå hos elevene. Derfor har vi laget «rike» oppgaver. Dette er oppgaver som har en lav inngangsterskel, men som har en dybde i seg som gjør at elevene virkelig får løst problemer og generalisert fagstoffet.
Ligger det noe differensiering i disse rike oppgavene? lurer jeg på. Differensiering er jo en utfordring innenfor alle fag – hvordan møte elevene der de er i sin faglige utvikling.
– Ja, det er en måte å se det på. Det som kjennetegner en rik oppgave, er at alle kan få til noe. Noen klarer å vise løsningen ved eksempler, eller ved utforskning i GeoGebra, mens andre har et generelt argument som løser oppgaven.
Målet er hele tiden å lage de gode, rike oppgavene. Oppgavene skal være gjennomtenkte i måten de er organiserte på. Innlæringen skjer i selve oppgaven. Slik er de strukturert annerledes enn tidligere.
Nå for tiden er det jo problemløsning som har vært veldig populært, men begrepslæring er kjempeviktig å jobbe med! Der syns jeg at bøkene til Aschehoug har vært generelt gode alltid.
Hvorfor skal skolene kjøpe nye bøker?
– Elevene kommer raskere til relevante oppgaver. De får gjøre mer matematikk. De reviderte utgavene er tettere på den nye læreplanen og legger mer til rette for utforskning og problemløsning.
Tor Espen oppsummerer intervjuet helt av seg selv. Han forenkler, spisser, går inn til kjernen av hva disse revisjonene handler om. Jeg ønsker likevel en siste kommentar fra ham, før vi setter punktum.
Hvilke tips vil du gi lærerne? Har du en brannfakkel helt til slutt?
– For å lære matematikk, må elevene tenke. Bare det å gi et eksempel og en helt lik oppgave etterpå, er ikke så veldig interessant, for da bare hermer de etter oss. Men det å utfordre elevene, passelig nok, slik at det er innenfor rekkevidde, men at de ikke umiddelbart kan se løsningen, er noe jeg vil vektlegge. Det er veldig kjekt å få være med å lage et læremiddel.
Slik snakker en lærebokforfatter som både har et bankende hjerte for elevene og for selve faget, matematikken.
Forfatterne
Inger Christin Borge, John Engeseth, Tor Espen Kristensen, Håvard Moe, Tea Toft Norderhaug og Sigrid Melander Vie.
Ferdige bøker
Matematikk 1P vil foreligge i midten av mai.
Matematikk 1T kommer fra trykkeriet i løpet av juni.
Aunivers
Vi oppdaterer de digitale ressursene på Aunivers slik at de er tilpasset de nye utgavene av 1P og 1T.
