Hvordan hever vi elevenes skriveforståelse?

Hanne Solem har lang og bred erfaring som lærer og som språk –, skrive –og leseveileder. Hun er også forfatter bak de populære seriene Leseforståelse og Skriveforståelse for 1.–7.trinn og flere bøker i serien Bokbussen. I tillegg har hun i perioder vært engasjert ved NTNU Skrivesenteret i Trondheim.

Fra bokstaver til meningsfull tekst

I bunnen for god skriftforståelse ligger skriving som grunnleggende ferdighet: Det handler om å kunne ytre seg forståelig og hensiktsmessig gjennom skriftlige tekster. 

Skriving er en ferdighet vi trenger i både utdanning og arbeidsliv. Det er også avgjørende for aktiv deltakelse i demokratiet og i sosiale sammenhenger. Det er derfor svært viktig at skriveundervisningen vår understøtter dette. 

Den starter allerede med begynneropplæringen.

Begynneropplæringen skal gjøre eleven i stand til å mestre den tekniske delen av skrivingen. Dette handler om å forstå det alfabetiske prinsippet, utvikle kunnskap om ortografi, grammatikk og tekststrukturer samt legge grunnlaget for utviklingen av en funksjonell håndskrift og tastaturbruk. Samtidig kan vi allerede i begynneropplæringen bevege oss utover den tekniske siden av skrivingen. 

Veien mot en mestrende skrivekompetanse

Ettersom elevene utvikler seg og opparbeider mer avansert kompetanse, trengs det stadig mer avanserte og fagspesifikke skriveferdigheter. Derfor må vi legge til rette for en skriveopplæring der elevene lærer å utrykke seg relevant innenfor fagenes ulike skrive– og tekstpraksiser, og på tvers av fag – og for ulike formål: 

Vi kommuniserer, reflekterer, beskriver og utforsker ideer og kunnskap, forestiller oss og overbeviser andre. Disse ulike formålene krever ulike skriveferdigheter.

Skolen må legge til rette for meningsfulle skrivesituasjoner der formålet med skrivingen er tydelig, og der elevene får øvd seg på de ulike skrivekompetansene.

«Jeg har visst ingenting å skrive om»

Jeg har erfart at lærere klager over elever som ikke har lyst til å skrive: «De har visst ingen ting å skrive om». 

Mitt svar er da: Det er vår oppgave som lærere å gi elevene noe å skrive om. Ettersom vi alle er skrivelærere, kan vi sammen utforme gode skriveoppgaver på tvers av fag.

Skriveoppgavene må være meningsfulle, elevene må oppleve at det angår dem, og de må får hjelp med forberedelsene. 

Den viktige forberedelsen

En skriveoppgave må være forankret i elevens egne erfaringer og interesser. Jeg har alltid brukt tid på å skape engasjement for temaet og formålet med skrivingen, gjerne over flere dager. Kanskje er det også behov for å aktivere forkunnskaper, skaffe nye kunnskaper, gjøre notater. 

Som en del av forberedelsene har jeg brukt modelltekster som viser en skrivemåte tilpasset formålet med skrivingen. Dette kan gjøres allerede fra 1. klasse. 

La meg gi dere et eksempel. 

Kosedyrfest og friminutt med frihet

Kanskje ivrer elevene, muligens etter et visst påtrykk fra læreren, for å gjennomføre en kosedyrfest. Da passer det å gi en skriveoppgave der elevene skal overbevise læreren om at de skal få ha en slik fest. Modellteksten er da en god overbevisende tekst, på tilpasset nivå, men med et annet tema.  

Er det en 7. klasse som skal overbevise rektor om muligheten for å bevege seg utenfor skolens område i friminuttene, får de en mer avansert modelltekst med flere argumenter.

Hva er en modelltekst?

En modelltekst er en modell, men ikke en tekst å kopiere. Den tydeliggjør formålet med skrivingen, i tillegg til at den er et eksempel på en godt oppbygd tekst med de kvalitetene det innebærer. 

Mitt tips til deg som lærer er å skrive egne modelltekster. Det kan ha flere fordeler:

• Du får som lærer, med et kritisk blikk, øvd deg på egen skriving.
• Du kan skreddersy modellteksten ut fra formålet. 
• Du blir enda mer bevisst de ulike kvalitetene som gjør en tekst god.

Dette med modelltekster gjelder for alle trinn. For mange elever er det helt nødvendig igangsetter. I tillegg anbefaler jeg bruk av skriverammer tilpasset sjangeren. 

Skriveramme, ordbank og setningsbindere

En skriveramme kan for eksempel inneholde setningsstartere, og den kan hjelpe eleven med å strukturere teksten med innledning, avslutning og tematiske avsnitt. 

Mange elever vil også ha glede av en ordbank. Det kan være ord og begreper som er relevant for temaet og sjangeren, og ord som er vanskelige å skrive. 

Elevene vil i tillegg ha god nytte av en liste over setningsbindere, det vil si en type bindeord som hjelper elevene med å få gode overganger i teksten. Dette avhenger naturligvis av klassetrinn.

Skriv godt, bli forstått

Jeg har alltid gjennomført en skriveoppgave over flere økter. 

Etter forberedelsesfasen, bruker vi god tid på innledningen. Innledningen skal informere leseren om hva teksten skal handle om, og den må fange interesse. Den må altså kommunisere godt.

Kommuniserer ikke tekstet godt, mister vi leseren. Leserens interesse må vi holde ved like også etter innledningen. Det er mange måter å gjøre dette på. Her får du noen eksempler: 

• Henvend deg direkte til leseren underveis i teksten: 
• «Dette har kanskje du også opplevd?» (Dette er naturligvis helt avhengig av typen tekst og mottager.) 
• Referer til noe som leserne kan kjenne seg igjen i: 
  «Mange synes det er vanskelig å forstå hva politikerne snakker om».
• Skap nysgjerrighet: 
  «Men hvordan tenker egentlig en hund?»
• Skap gode overganger mellom avsnitt.  Avslutt et avsnitt slik at man får lyst til å lese det neste.
• Vær troverdig. Tenker leserne at dette virker lite gjennomtenkt eller helt usannsynlig, slutter de å lese.
• Jeg anbefaler alltid elevene å lese tekstene sine høyt for seg selv og for læringspartner. Da får man kjenne på hvor godt teksten kommuniserer. 

Etter innledningen kommer vi til hovedinnholdet. Hva er det eleven vil formidle? Er det en overbevisende tekst, som eksemplene ovenfor, bør eleven først ha notert seg hvilke argumenter som skal gjelde, og finne ut hvordan disse kan underbygges, og etter hvert fordele dem i tematiske avsnitt. 

Er skrivehandlingen en beskrivende tekst, for eksempel beskrivelsen av et dyr, må informasjonen bli sortert på en god og relevant måte. 

Hele veien er det viktig at elevene får respons og veiledning fra lærer, helt fra innledningen til avslutningen. Det å bare få en vurdering til slutt, bidrar verken til god skriveforståelse eller motivasjon.

Gi elevene tilbakemelding

Eleven fortjener en faglig forankret tilbakemelding på produktet sitt. Med en god veiledning underveis, er håpet at eleven er fornøyd nok til at teksten skal bli bevart i en egen tekstsamling, elektronisk eller på papir, - og kanskje også bli en del av en utstilling for å dele tekstene med flere lesere.

«Men hvilke aspekter av teksten vurderer vi?» spør mange. Dette er helt avhengig av klassetrinn, elevens nivå og hva du som lærer har valgt å fokusere på i den enkelte skriveoppgaven.

Hvordan vurdere en tekst?

• Kommunikasjon: 
  Er teksten, som allerede nevnt, troverdig, og henvender den seg til leseren på en måte som passer til formålet med skrivingen?
• Innhold: 
  Er innholdet relevant? Har det nok innholdsmomenter og er det tilstrekkelig utdypet?
• Tekstoppbygging: 
  Har teksten god flyt? Er det god oppbygning og struktur med tematisk sammenheng mellom de enkelte delene?
• Språkbruk: 
  Er det god variasjon i ordbruk og setningsstartere? Er det meningsbærende setninger?
• Rettskriving:
   Er det en rettskriving vi kan forvente, f.eks. av høyfrekvente ord, og er det riktig bruk av stor bokstav?
• Tegnsetting:
   Er det riktig bruk av store og små skilletegn, ut fra forventet nivå?

Jeg har vanligvis valgt en eller to av vurderingsområdene ovenfor, og elevene er kjent med disse på forhånd. Husk å skille mellom hva vi vurderer. Da blir elevene mer bevisste de ulike aspektene ved skrivingen, og hva de bør få mer hjelp til. Og som alltid: På tilpasset nivå.

Den gode oppgaven

Vi er tilbake til at den gode oppgaven er avgjørende for elevenes skriving.  

Jeg håper du tar med deg dette inn i klasserommet: Oppgavene må være tilpasset klassetrinn, et tema som kan skape engasjement, formålet med skrivingen og selve skrivehandlingen.. Det er alltid nyttig for elevene å bli introdusert for skriverammer, setningsbindere, ordbanker og modelltekster. Skrivesenteret har en mengde gode forslag på sine ressurssider.

Og ikke minst: En god skrivekultur på skolen, der vi alle er skrivelærere og deler det vi har av kunnskap og erfaring, bidrar til utviklingen av god skriveforståelse og skriveglede hos elevene. 

Og ikke vent med den meningsfulle skrivingen, den starter allerede i 1. klasse og skal følge elevene gjennom hele skoleløpet.

Lykke til!