Ufrivillig skolefravær er aldri elevens ansvar

Hva er ufrivillig skolefravær?

Ufrivillig skolefravær er når elever av ulike årsaker ikke klarer å gå på skolen eller befinne seg i klasserommet. 

- Ulike personligheter søker ulike alternativer til skolen. Noen holder seg hjemme, kanskje til og med under dyna, mens andre oppsøker andre steder enn skolen for å finne mer mening, sier Eide.

Grunnene til at de ulike gruppene ikke er i klasserommet, kan likevel være de samme. Ofte er dette elever som føler seg utrygge på skolen. Elever som ikke føler tilhørighet til fellesskapet. 

Hvordan bør vi jobbe med ufrivillig skolefravær?

Eide mener vi må jobbe på tre nivåer, og til enhver tid være veldig bevisst på hvilket nivå vi arbeider på. 

- Når man snakker om skolefravær, er det ofte på så mange ulike nivåer samtidig. Er det lærernes, skolenes eller politikernes ansvar at skolefraværet øker? Man blander ulike debatter, og resultatet blir ansvarsfraskrivelser, sier Eide. 

Hun mener at vi bør jobbe med tiltak på kort sikt, og strukturelle endringer på lengre sikt. Samtidig. 

1. politisk nivå

Eide oppfordrer politikerne til å vurdere 6-årsreformen, og prestasjonskulturen som oppstår ved all testingen. Har det vært vellykket, eller bidratt til prestasjonsjag?

Eides oppfatning er at skolefraværet øker, i takt med at lærere forsvinner fra skolen på grunn av arbeidsbyrden. Hun mener at det kanskje er på tide å se på en annen måte å drive skole på. 

- I stedet for å pøse på med ressurser for å rette opp i problemene, bør vi kanskje heller finne ut hva som er kjernen i problemet, og deretter endre strukturene.

Eide minner om at utdanningsminister Tonje Brenna har vært inne på dette selv. At vi må se på hvordan skolen er rigga, som Brenna sa det. Se på skolen som system og fundament. 

- Kanskje det er på tide å diskutere en annen måte å drive skole på.

Selv ville hun i hvert fall innført to voksne i alle klasserom. Én med ansvar for det faglige, og en annen med ansvar for relasjoner. 

2. Skoleledelsens ansvar

Skoleledelsen kan jobbe med kultur, og vurdere hvilke spillerom de har innenfor regelverket. 

Kommunikasjon og gode relasjoner er viktige stikkord, ifølge Eide. 

Man bør være nysgjerrig på elevens fravær, ikke først og fremst se på det som et problem. Hvordan kan man bidra til å løfte eleven? Hvordan kan vi være mennesker sammen?

Skolen kan ofte legge bedre til rette for foreldre. Når foreldre kommer inn i skolen, er de underordnet en autoritet og et system de har liten mulighet til å påvirke. 

- Ofte sitter foreldre alene i møter der skolen stiller med opptil ti personer. Ofte er det også for mange møter, med få tiltak mellom møtene, sier Eide. 

Eide mener det er viktig at skolen ser på de ressursene de har tilgjengelig, og organiserer dem annerledes, hvis det er nødvendig. Man kan også hente inn ressurser eksternt, fra statlig pedagogisk tjeneste og private aktører. 

Igjen referer Eide til prestasjonsjaget i skolen:

- Selv om mye er styrt ovenfra, tror jeg det ligger en viss frihet hos skolene. Noen skoler driver for eksempel mye mer med testing enn andre skoler, sier hun.  

3. Lærerne kan bidra

Mange lærere opplever at de har for mye ansvar i hverdagen. Eide tror likevel at de ofte kan bidra til at elevene skal føle mening og tilhørighet til skolen. For eksempel gjennom å jobbe med fellesskap og klassestruktur. 

- Å legge til rette for fellesskapsfølelse trenger ikke å ta mye av tiden. Bare det å svare elever på en vennlig måte kan ha mye å si, sier Eide.

Foreldrene

Noen eksperter mener at man skal pushe barnet, og gjerne gjøre det mindre attraktivt å være hjemme. Her er Eide uenig. Hun mener at foreldrene bør jobbe med relasjonen til barnet sitt, og styrke barnets følelse av verdi. 

- Forestill deg at du som voksen blir presset til å gå på en jobb du ikke føler at mestrer, der du får oppgaver du ikke skjønner og ikke får den hjelpen du trenger. Da hjelper det veldig lite om du ikke har det trivelig hjemme også.

Eide mener at foreldrenes førsteprioritet må være en god relasjon til barnet sitt. Hun opplever at de foreldrene som har presset barnet sitt, ofte angrer veldig etterpå. At vondt ble verre. 

Hvis barnet opplever at de ikke har foreldrene på sin side, hva har de igjen da? 
Kanskje ingenting. Relasjonen til barnet sitt skal man ha med seg resten av livet. 

Aldri gi opp

Eide mener at man kan hjelpe de fleste som opplever ufrivillig skolefravær. Det kan handle om to timer hver dag, eller to dager i uken. 

 - Vi må aldri gi opp. Det handler ikke nødvendigvis om at barnet skal tilbake til en 100% skolehverdag. Vi må gi barnet tilbake en form for lærelyst, og en forbindelse til skolen, avslutter Eide. 

Skolefravær kvalifiserer ikke til bekymringsmelding til barnevernet.