Som barn, da jeg ikke hadde begrepsapparat til å forklare det rundt meg på, var det utrolig mye som skjedde i hodet. Jeg var ikke god til å fortelle.

Bruk tid på tilrettelegging

Jon-Are vet litt om hvor kaotisk livet på skolen kan være, både ut fra egne erfaringer med autismespekterforstyrrelser, men også som tidligere lærer for elever med spesialvedtak. Han er nøye med å påpeke at han ikke er utdannet lærer. Heldigvis mener han likevel mye hvordan møte barn som vegrer seg for å gå på skolen. 

Justering av krav fra skolen, kontakt med mestring for elevene, strukturer, tid og gode rammer er ord som dukker opp i samtalen.

– Det som er god tilrettelegging for barn med autisme, er ofte god tilrettelegging for andre barn også, er det et klokt menneske som har sagt, sier Jon-Are.  

Videregående var vanskelig å komme gjennom

Han var livredd for å gå på ungdomsskolen. Det var mye som skjedde sosialt, og det var nye ting å orientere seg etter. Jon-Are følte seg utenfor. Han prøvde å gjøre seg så usynlig som mulig. 

– Det var mange ukjente faktorer. Jeg visste ikke hva jeg skulle følge med på. Derfor måtte jeg følge med på alt, sier han.

Overgangen til videregående skole ble også stor. Det var nye folk, nytt sted, nye lærere, mange valg og en hel haug med forventninger. Dette opplevde han som ubehagelig, og han tenkte at han måtte droppe ut. Heldigvis var mor og lærere flinke til å pushe ham videre, til tross for høyt fravær. 

Ved å skrive sin historie, har Jon-Are satt seg selv i en vanskelig situasjon, for nå må han reise rundt og kommunisere hele tiden. Det er et paradoks, siden det å forholde seg til andre er så krevende for ham.

For meg som lærer har det vært utrolig nyttig. Jeg har aldri lest noe lignende. Her er det masse lærdom for oss som jobber med barn og unge.