I Modus norsk for vg1 er norskfaget delt inn i 15 temaer. Vi har for eksempel «KI i norskfaget», «Kildebruk og kildekritikk», «Å skrive fagartikkel» og «Særtrekk ved norsk». Gjennom temaet «Kulturmøter i tekster» vil du bli kjent med grepene som er tatt i arbeidet med Modus norsk SF.

Oversikt over temaer som er klare i Modus norsk SF

Samtidstekster som engasjerer elevene

Hvilke tekster elevene leser og jobber med i norskfaget har stor betydning for opplevelsen og interessen de viser. Til dette temaet er det valgt utdrag fra to samtidstekster som kan engasjere elevene, og som de kan oppleve som relevante: Sara Zahids diktsamling Bjørnholt vgs og Oliver Lovrenskis Da vi var yngre. Begge bøkene handler både om møtet mellom norsk kultur og etniske minoritetskulturer. Men de handler vel så mye om ulike ungdomskulturer, noe som er viktig. I disse tekstene er det noe elevene kan kjenne seg igjen i – og noe de kan lære noe nytt av.

Åtte miniatyrbilder viser ulike oppgavetyper og aktiviteter til temaet

Gjennomgående i dette læringsopplegget om kulturmøter er sammenlikningene litteratur som speil og litteratur som vindu. Litteratur som speil handler om at man kan kjenne seg igjen i tekstene – speile seg i dem, mens litteratur som vindu handler om at litteraturen gir oss innblikk i noe nytt.

Et speil er plassert ute i naturen. Det speiler en rosa himmel. Dette illustrerer litteraturen som speil og litteraturen som vindu.

Gjennomgående struktur i Modus norsk SF

Lærerveiledningen er sentral i strukturen i læremiddelet. Bak knappen «Til lærer» får læreren presentert forslag til hvordan de ulike ressursene er tenkt brukt, og hvordan de passer inn i læringsopplegget for temaet.

Lærerveiledningen har en fast struktur, så det skal være raskt og lett å orientere seg i den, også via menyen på venstre side. I menyen finner du en begrunnelse for de valgene som er tatt i dette læringsopplegget, forberedelse du som lærer bør gjøre til undervisningen, muligheter for differensiering, noe om vurdering og ikke minst, gjennomføring med forslag og tips til hvordan du kan bruke ressursene i klasserommet.

En matrise viser hvordan fagstoffet er delt inn med ulike overskrifter.

Mange, men korte fagtekster

I fagstoffet blir elevene presentert for fagbegreper og fagstoff de trenger for å jobbe med temaet. Til dette temaet dreier det seg om sentrale fagbegreper for å kunne reflektere over og snakke om og kulturmøter i tekster på en faglig måte.

Her er det ganske mange, men korte fagtekster, som for eksempel en om begrepene «subkultur» og «motkultur». Alle fagtekstene avslutter med et tenk etter-spørsmål som fyller hele skjermen. Tenk etter-spørsmålene knytter fagstoffet direkte til elevene, for å invitere dem inn og bidra til relevans. Et eksempel er denne:

Mot en rosa bakgrunn står spørsmålet

Aktiv læring gjennom aktiviteter i klasserommet

Alle oppgavene har en merkelapp som sier noe om oppgavetypen og hvilke ferdigheter elevene får øve på. Noen eksempler er tekstoppgave, kreativ oppgave, refleksjonsoppgave, diskusjonsoppgave og vurderingsoppgave.

Det er oppgaver som skal gi læring, variasjon, og engasjement hos elevene. Her er det lagt til rette for aktiv læring gjennom mye elevaktivitet. Merkelappene sier også noe om oppbyggingen av timene – dramaturgien – og variasjonen gjennom øktene og læringsopplegget.

De aller fleste temaene ender i en vurderingsoppgave som klassen kan velge å bruke til en uformell eller formell vurderingssituasjon. Til temaet «Kulturmøter i tekster» er det en podkast-oppgave der elevene får øve på diskusjon og muntlig presentasjon.

Se filmen fra klasserommet